KASTELLET: I et gult hus på Nordstrand bor Frid Ingulstad med mannen sin Arnulf. Det er barndomshjemmet til Frid, her er hun er født og oppvokst. Hun har pleid moren sin og skrevet utallige bøker på arbeidsværelset.

Hundrevis av bøker

Ingulstad er litt usikker på hvor mange bøker hun har gitt ut, men alle står i bokhyllen.

– Jeg tror jeg holder på med nummer 216 nå, sier hun og drar litt på det. Men det viser seg å stemme.

Hun kan ikke si hva alle bøkene handler om – det husker hun ikke på sparket. Men det morsomste hun har gjort er å skrive barnebøker. Da hun var liten diktet hun fortellinger så søsteren trodde hun leste fra en bok.

En reiseskildring fra da hun reiste verden rundt som radiotelegrafist til sjøs, skulle bli hennes første bok. Men den ble ikke antatt av noe forlag.

– Min første bok kom ut i 1965 og het «Hva livet gir deg, Camilla», mimrer forfatteren.

Rett skal være rett

Nå er Ingulstad aktuell med en bok om kvinneforkjemperen Betzy Kjelsberg. Den er i salg denne uken.

Helst ville hun at boken skulle være en roman, men det ble mer en biografi i en romans form. For faktaopplysninger til boken har Ingulstad brukt Arbeiderpartiets bibliotek på Youngstorget der Kjelsbergs memoarer er lagret.

– Jeg ønsker at bøkene mine skal brukes til å friske opp eller lære av historien, sier hun.

En historiker leser gjennom manusene hennes når de er ferdige, så handlingen i bøkene blir så ekte som mulig.

– Det er viktig at vi forstår vår egen tid. Historien gjentar seg selv, så for å kunne lære må vi vite om fortiden vår, sier Ingulstad.

LES OGSÅ: Frid og fansen

Én dag om gangen

I dag, 4. september, blir Frid Ingulstad 80 år gammel. I løpet av det siste året har hun vært gjennom en hjerteoperasjon.

– Jeg ser jo nå at livet ikke er en selvfølge, hjerteoperasjonen har minnet meg om at jeg blir eldre. Jeg tar en dag av gangen, sier Ingulstad.

Men når det gjelder pensjonisttilværelsen frister det ikke stort.

– Noen ganger kan jeg se pensjonister gå tur med sekk på ryggen og da kan jeg tenke «hva er det jeg driver med?». Jeg misunner ikke pensjonisttilværelsen, men jeg burde vært flinkere til å gå tur, sier Ingulstad.

Hun har i alle år vært flink til å prioritere familien når hun ikke sitter foran PC-en og skriver. Og reisingen ble hun ferdig med da hun kom hjem fra sjøen som telegrafist. Frid Ingulstad trives best hjemme.

Tigges om å fortsette

– De første tyve årene var skrivingen mer som en hobby. Det er først de siste ti til femten årene jeg har vært ordentlig produktiv, sier Ingulstad.

Siden 1990 har hun vært forfatter på fulltid. Mens andre på hennes alder har vært pensjonert i en årrekke allerede, har hun ingen planer om å legge fra seg pennen.

Stadig får hun tilbakemeldinger fra leserne der de tigger henne om å fortsette Sønnavind-serien.

Noen få synes den begynner å bli i lengste laget.

LES OGSÅ: I sporene av Sønnavind-bøkene

– Jeg kan ikke ta hensyn til de som ikke liker de lange seriene, når det er så mange som liker det så godt. Jeg har absolutt ikke planer om å slutte ennå, sier Ingulstad.

Heller ikke det at hun i flere år har blitt avvist som medlem i forfatterforeningen ser ut til å legge noen demper på skrivelysten. Men Ingulstad ser på dette som en fornærmelse mot leserne sine.

– Jeg har ikke tenkt til å gjøre noe med det at jeg ikke er medlem i foreningen, men som Norges mest leste forfatter er det en skam, sier Ingulstad.

Lever seg inn i bøkene

Ingulstad har skrevet bøker i en årrekke. Forskjellen fra da til nå, på henne som forfatter, sier hun er at hun har blitt flinkere til å identifisere seg med karakterene.

Det mener hun har gjort bøkene hennes mer levende.

– Når lesere sier til meg at de gråter når karakterene gråter, tenker jeg at det er fordi jeg også har gjort det, forteller Ingulstad.

Det er likevel én ting som ikke har forandret seg gjennom årene; Frid Ingulstad blir like overrasket over hvordan boken ender opp som det leserne blir.

– Når jeg skriver dikter jeg underveis, så jeg vet heller aldri hva som skal skje, sier hun.