Nordstrand-forfatter Kjetil Bjørnstad leste om angst

 Kjetil Bjørnstad var på hjemmebane da han presenterte sin nye bok for et lydhørt publikum ved Lambertseter bibliotek.

Kjetil Bjørnstad var på hjemmebane da han presenterte sin nye bok for et lydhørt publikum ved Lambertseter bibliotek. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Angst og død ble satt på dagsorden da bokaktuelle Kjetil Bjørnstad leste utdrag fra sin nyeste bok «De udødelige».

DEL

LAMBERTSETER: Thomas Brenner er en lege i slutten av femtiårene som forsøker å balansere foreldreansvar, jobb, ekteskap, og forpliktelser knyttet til egne foreldre og svigerforeldre i en stadig mer hektisk hverdag.

Gjennom historien får leseren innblikk i tanker og følelser, frykt og samvittighet som dukker opp i forbindelse med hans nære relasjoner.

– At tiden ikke strekker til for de man er glad i, og den samvittigheten og engstelsen som oppstår i den forbindelse, er noe de fleste kjenner seg igjen i. Jeg ønsket å skrive en bok som tar opp et tema som gjør seg mer gjeldende nå enn noensinne tidligere. Med denne boken vender jeg tilbake til samtidslitteraturen, og belyser et tema jeg anser som viktig i et stadig mer effektivisert samfunn, forteller Nordstrand-forfatteren.

Ideen til boken fikk Bjørnstad da han gjennom samtaler og observasjoner opplevde at samvittighet og redsel er følelser de fleste kjenner på, men som likevel vies lite oppmerksomhet i dagliglivet.

Mye av inspirasjonen til boken har han hentet hos forfatteren Saul Bellow, som tok opp temaet rundt det moderne menneskets fremmedgjøring gjennom sitt forfatterskap.

Elementer av boken bærer nok også preg av erfaringer hentet fra eget liv, og selv om dette på ingen måte kan sies å være en selvbiografi, forteller Bjørnstad at han til en viss grad identifiserer seg med hovedpersonen, og de problemene han stilles overfor.

– Jeg skriver om ting jeg fester meg ved i samfunnet, og på mange måter kan man si at budskapet i boken er å ta tiden tilbake, og oppfordre til refleksjon over hvem man er i forhold til andre. Det er viktig å huske på at det, til syvende og sist, er omsorgen og det personlige nærværet til hverandre som gjør oss til de vi er, avslutter Bjørnstad.

Artikkeltags