NORDSTRAND: Billedkunstneren Bente Elisabeth Finserås har forberedt separatutstillingen «Vandringer», inspirert av to sangsamlinger.
«Songs of Travel» av Ralph Vaughan Williams og «Dichterliebe» av Robert Schumann har dannet klangbunnen for utstillingen som åpner i Kristiansund Kunstforening neste søndag 19. september klokken 12, forteller Finserås til Nordstrands Blad.
– Bildene kretser fritt rundt de samme temaene som kommer frem i diktene og i sangene. Jeg har bearbeidet temaene fra et visuelt ståsted og sørget for at bildene står på egne ben også uten musikk. «Vandringer» byr på et knippe av refleksjoner rundt trangen til å bevege seg for å kunne se ting på nye måter, i alt 36 malerier.
Konsert og bilder
Mandagen blir det en konsert i Kunstforeningen, slik at publikum kan oppleve bilder og musikk samtidig.
– Da fremfører sangeren Njål Sparbo og pianisten Margaret Rensvik nettopp de sangsyklusene som har inspirert meg, sier Finserås.
«Songs of Travel» og «Dichterliebe» er sentrale verker fra det klassiske romanserepertoaret, til tekster av henholdsvis Robert Louis Stevenson og Heinrich Heine.
Spesiell teknikk
Bente Elisabeth Finserås forteller at hun har benyttet en teknikk man gjerne forbinder med håndlaget papir.
– I 1998 lette jeg etter papir som tok imot kulltegning på en tilfredsstillende måte. Jeg var ikke fornøyd med det man kunne få kjøpt, og det endte med at jeg lagde papiret selv. Jeg støpte store ark av hamp som jeg overførte en blanding av grafikk og tegning på, arkene ble montert flytende mellom to glass. Min interesse for fiber våknet da jeg forsto mulighetene som åpnet seg ved å bearbeide plantefibre, både med tanke på maleri og skulptur. Siden har jeg bare jobbet med ulike naturfibre, uten noen syntetiske materialer eller løsningsmidler.
Alene om fiber
– Det er flere kunstnere som arbeider med plantefibre, men jeg vet ikke om andre som bruker fiber som maleri. Jeg har lest og eksperimentert mye, og i 2002 tok jeg privatundervisning ved Carriage House i New York for å øke min kompetanse vedrørende bearbeiding av forskjellige plantefibre. Målet mitt var å bygge opp bilder og skulpturer utelukkende med fiber, og på en slik måte at kunstverkene ble helstøpte, slitesterke og varige, forteller Bente Elisabeth Finserås.
Teknikken har vakt internasjonal anerkjennelse, og Finserås har fått kunstpriser både i Tyskland og Sveits.
– Teknikken er som følger: Ulike fibertyper som f.eks. brennenesle og tulipaner brytes ned og bygges opp etter hva slags grovhet og krympeevne og glans jeg ønsker. Plantene renses, kokes, bankes og farges inn. Linfiberen skriver seg fra linduker som er brutt ned i en fiberdelingsmaskin som kalles for en «Hollender». Bomull kan kjøpes som ferdigpressede flak, som bløtes og vispes. Bildene bygges systematisk opp i mange tynne lag, og tørkes for hvert sjikt. Resultatet blir dermed ikke et bilde utenpå et lerret. Bildet er selve lerretet, lag på lag innover, og med denne teknikken oppnår jeg en spesiell dybdevirkning og taktilitet.
Vrient og krevende
– Dette er tålmodighetskrevende prosesser, men det blir sterkt som trommeskinn! Og det er vrient, bokstavelig talt. Fiber som f.eks. lin og brennenesle krymper nemlig med en slik kraft når de tørker at bildene vrenger og vrir seg som ødelagte sykkelhjul. Jeg må bruke sveisede stålrammer for å tvinge bildene inn i de firkantede billedformatene, avslutter Bente Elisabeth Finserås.