Ifølge Nettavisen er det i DNB Markets morgenrapport tirsdag vi kan lese om de dystre prognosene, i hvert fall hvis du har lån. Folk med penger i banken kan glede seg, mens låntakere med et typisk stort boliglån kan frykte at boliglånet i løpet av kort tid blir 20.000-30.000 kroner dyrere i året.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets skriver i rapporten at markedene priser inn (les: venter) at Norges Bank vil heve renten med nye 0,50 prosentpoeng både torsdag i neste uke og i september. Til sammen snakker vi altså om 1 prosentpoeng. Det er mye, og langt unna Norges Banks tidligere uttalelser om gradvise hevinger.

Det står også i kontrast til hva sentralbanken sa i juni.

– Det er ikke hundre prosent sannsynlighet, men det er en klar overvekt, sier Haugland til Nettavisen om det som kan skje i rentemarkedet den nærmeste halvannen måneden.

Skjønn

I USA kan man lese mer direkte hva markedet eksakt venter av økninger framover.

– Her i Norge er det en god del skjønn. Men det vi ser ut fra pengemarkedsrentene, er at det prises inn i overkant av 0,40 prosentpoeng både august og september. Selv er vi i tenkeboksen, sier Haugland.

Morgendagens tall for prisveksten i Norge kan bli avgjørende, det skal vi komme tilbake til.

Skulle det bli en dobbel økning i to måneder på rad – 1 prosentpoeng – må vi helt tilbake til august 1998 for å finne en så sterk økning på så kort tid. Men den gangen ble renten satt for å styre kronekursen, det var en helt annen rentepolitikk.

Det triste for låntakerne er at markedet har hatt mer rett om renteøkningene enn det som har vært av offisielle prognoser, som den norske renteøkningen i juni.

Det normale er at Norges Bank endrer styringsrenten med 0,25 prosentpoeng av gangen. Styringsrenten er renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank etter fastlagte kvoter. Sentralbanken klinte altså til med en dobbel renteøkning i juni.

– Da var de veldig konkrete på at en slik økning var et engangstilfelle. De sa rett ut i pressemeldingen at neste økning i august mest sannsynlig ville bli på 0,25 prosentpoeng. Men nå har sannsynligheten for det dobbelte økt, sier Haugland.

Stort avvik

– Og hvorfor har den det?

– Prisveksten i juni var høyere enn ventet og to tideler over det Norges Bank selv hadde regnet med. I juli kan dette avviket bli enda større, kanskje på seks tideler. Arbeidsmarkedet er dessuten enda sterkere enn det Norges Bank har sett for seg. Vi ser også at både de kortsiktige og framtidige prisene på strøm og gass har fordoblet seg i sommer.

Ekspertene tror i snitt på en årsvekst i den underliggende prisveksten i Norge (se lenger ned) på 3,8 prosent. Norges Bank har derimot spådd en nedgang til 3,2 prosent i juli, men etterfulgt av et hopp til 4,2 prosent i august.

I sommer har det vært kraftige renteøkninger i både USA og Europa. Det kan være dårlig nytt for låntakere her hjemme.

Engelsk overraskelse

– Hvor viktig for Norges Bank er de kraftige renteøkningene internasjonalt?

– Siden sist er det tatt større skritt ute, og jeg tror det kan ha en viss påvirkning. Den engelske sentralbanken tro nylig til med en økning på 0,50 prosentpoeng, til tross for at de ser for seg at økonomien er på vei nedover.

– Den europeiske sentralbanken var i forkant av sitt møte veldig tydelig på sin plan om å øke renten med 0,25 prosentenheter, men det ble det dobbelte. I USA kan sentralbanken i september slå til med en tredje trippel renteøkning på rad. Kraftige renteøkninger er dagens melodi, slår Haugland fast.

Hovedproblemet hjemme er det underliggende presset i norsk økonomi. Det går rett og slett for godt, bedriftene får ikke tak i nok folk, og dette presser opp lønningene. Regjeringen kvier seg med å være for raus med strømstøtten for ikke å øke presset i økonomien ytterligere.

Økende press

Det underliggende prisstigningen, altså uten energivarer, er ifølge Haugland kraftig stigende. På toppen kommer de negative effektene fra krigen i Ukraina. Kjerneinflasjonen i et land er veldig viktig når sentralbankene vurderer rentene.

De fleste – inklusive Norges Bank – har et mål om at denne prisveksten over tid skal ligge nær 2 prosent. I juli var den trolig rundt 4 prosent. Da må rentene opp. Prisveksten og presset må ned gjennom å kjøle ned økonomien med høyere renter etter at Norges Bank ga rentegass under koronapandemien.

– Den kraftige oppgangen preger Norges Bank og alle sentralbanker og har utløst renteøkningene, sier Haugland om kjerneinflasjonen.

DNB venter et uvanlig stort prishopp på matvarer i juli kjølvannet av jordbruksoppgjøret. Det ga ekstra store påplussinger i år etter store og brede kostnadsøkninger for bøndene.

Det roer seg

Hvis det er noen trøst for nervøse låntakere, tror ikke rentemarkedet på at Norges Bank fortsatt skal trå til med doble rentehevinger i lang tid framover.

– Ja, markedet ser ikke for seg 0,50 prosentpoeng på alle møter. Etter møtet i september roer det seg ned, sier Haugland.

Inntil videre tror DNB Markets at styringsrenten topper ut 2,75 prosent i mars neste år, Norges Bank anslår selv 3 prosent. Et typisk boliglån ligger ca. 1,5 prosentpoeng høyere enn styringsrenten, de beste lånene ned mot 1 prosentpoeng høyere.

Over 4 prosent

Du må derfor forberede deg på renter over 4 prosent neste år på boliglånet ditt hvis prognosene slår til. I dag er gjennomsnittsrenten i underkant av 3 prosent.

Har du et annuitetslån – som de aller fleste har på 3 millioner kroner som skal nedbetales 25 år, øker det månedlige beløpet fra vel 14.000 kroner til over 16.000 kroner. Etter skatt blir ikke økningen like ille, ettersom du får fradrag på 22 prosent. For hver 1000 kroner i økt rentebelastning betaler staten 220 kroner.