Viser Rødhette og ulven i Bjørndal

De to kaninene, spilt av Emma og Mia, fant på mange ablegøyer.

De to kaninene, spilt av Emma og Mia, fant på mange ablegøyer. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

mittnobladGjennom 22 år har Bjørndal barne- og ungdomsteater klart å trollbinde både unge og voksne med sine forestillinger, og årets oppsetning med Rødhette og ulven er ikke noe unntak. Onsdag var plassene i Bjørndal skoles aula bortimot utsolgt, og det er kun tre forestillinger igjen, i dag, fredag kl. 18.00, lørdag kl. 17.00 og søndag kl. 15.00.

Instruktørene, Gunhild Hjertaas og Kari Wist Holmen, har skrevet om eventyret om Rødhette og ulven og tilpasset det vår tid. Det inneholder sang og dans, skjemt og alvor og gir ikke så rent lite ettertanke. For hva skjer når noen ikke får være med i fellesskapet? Da er det greit å ha en ytre fiende å skylde på, og en som ingen har kjennskap til fra før, nemlig ulven. Vi voksne fikk et gjenhør med tradisjonelle barneregler og -rim, mens de yngre kanskje lo mest av selfie-kaninene som hopper opp over alt.

Instruktørene har også laget all musikken, og nytt av året er et eget husorkester, noe som løfter forestillingen.

Hva er det som gjør at spill og replikker sitter så godt? Nestleder i BBUT Yvonn Moen og mamma til en av skuespillerne, Ingunn Aune, forteller at instruktørene kjenner skuespillerne godt og har skrevet stykket for dem.

Det betyr ikke at det er bestemt hvem som skal spille hvilke roller, men skuespillerne får selv velge og er også med og påvirker innholdet i rollen.

Det er et amatørteater med 19 skuespillere i alderen 10-16 år pr i dag. Snittalderen er 12-13 år, men for noen av skuespillerne er dette faktisk deres 6. sesong.

Det er også litt av et apparat som skal på plass rundt selve skuespillet, med kostymer, sminke, scenerekvisita, program, PR, lyd, lys og servering av mat og drikke i pausen. Hele familier og tidligere skuespillere, skuespillerforeldre og familiemedlemmer til instruktørene stiller opp og gjør en innsats for å få alt på plass.

Etter at forestillingen var slutt, fikk publikummet hilse på skuespillerne. Noen undret seg over all sminken som ble synlig når skuespillerne kom ned fra scenen, og fikk forklart at det er nødvendig for å se ansiktstrekkene på scenen

For unge mennesker kan det jo være litt skummelt å stå på scenen når det sitter venner, klassekamerater og familie i salen. Så hva er motivasjonen? På vei ut så påtreffes mange flere av skuespillerne som står og snakker, tydelig opprømt etter forestillingen. Hva er det beste med å spille teater? Etter litt nøling kommer det at det er fordi det blir et stort fellesskap, som en familie der man får stå på scenen sammen med andre mennesker man er glad i og på tvers av alderstrinn. Spontant gir skuespillerne hverandre en stor klem. Fellesskapet som vi fikk se på scenen var altså ikke bare skuespill. Så vet vi det!
 

Her kan du lese om fjorårets forestilling "Annie" på Bjørndal barne- og ungdomsteater!
 

Send inn tekst og bilder «

Dette er din avis - skriv om det som opptar deg i nærområdet og del det med andre. Stort eller smått - det er plass til alt!

Artikkeltags