Lambertseters hjertedør er 60 år — stor feiring!

Lambert (400) kom opp fra kjelleren, likte det han så og menneskene han møtte.

Lambert (400) kom opp fra kjelleren, likte det han så og menneskene han møtte. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

mittnoblad Til tross for tropisk temperatur og stikkende sol søndag 3. juni, valgte cirka 120 mennesker å feire 60-årsdagen til Lambertseter gård som samfunnshus. Det angrer de nok ikke på.

Lambert steg opp fra kjelleren

Folk sperret opp øynene da en skikkelse i veldig gamle klær langsomt kom skridende opp fra kjelleren i gårdsbygningen ut på gresset. Han fortalte at han het Lambert og var bonde på Sæter for 400 år siden, da kong Kristian Kvart eide gården. Rolig og tydelig fortalte han om livet på Sæter den gang. Han ble litt stolt da vi fortalte ham at gården nå kalles Lambertseter.

- Hvordan er det å se sin gamle gård 400 år etter?

- Det er veldig rart. Litt vemodig. På 1600-tallet produserte vi korn, kjøtt, melk, skinn og ull. Jorda var leirete, vi jobbet hardt og hadde fremgang. Stadig mer av jorda ble dyrket opp. Nå ser jeg ingen dyr, og bare en bøtte med noe dere kaller poteter! Vi visste ikke noe om poteter. Men, for all del, det er strålende at gården er blitt et sted å være for mange mennesker her oppe og samtidig se hvor godt Foreningen for Lambertseter Gård jobber for å få den fin. Nå skal den males, har jeg hørt. Noen som heter OBOS har visst gitt gården tre millioner kroner. Et svimlende beløp. De må jo være en slags konger?

- Hvordan var det å være oppsitter på 1600-tallet?

- Jeg tror det er vanskelig å for dagens mennesker å forestille seg hva det var. For å klare å dyrke stadig mer jord, måtte vi samarbeide, gårdsarbeiderne og jeg. Det fantes ikke maskiner. Alt var et slit, men vi fikk en veldig nærhet til jorda og dyra, det tror jeg mangler i dag. Det er visst noe som heter melkemaskiner og svære traktorer, og det tror jeg har endret forholdet mellom mennesker og natur. Det at vi fikk til et godt arbeidsfellesskap, var kanskje noe av grunnen til at Sæter ble Lambertseter. Vi fikk et godt rykte.

Lambert myser mot sola og finner sitt indre solur. Han mener han bør fôre dyra nå, men tar seg i det.

- Hva tror du om gårdens fremtid?

- Den kan gå alle veier, avhengig av innsatsen fra folk her oppe og hvor engasjerte de er. Akkurat nå ser det ut til at gården er inne i en god utvikling. Mitt håp er at den blir så fin at folk i hele bydelen kan være stolte av samfunnshuset sitt og bruke det mye mer enn i dag.

Lambert ber om et glass med mjød og setter seg ned for å lytte på damen med bratsj og mannen med noe som ligner på en lutt. Han skjønner han er blant venner.

Skulle vært nedagt

Hadde det ikke vært for arkitekt Frode Rinnan, sjefsplanleggeren for Lambertseter, kunne gården blitt revet. Rinnan sørget for at Oslo kommune i stedet valgte å ruste opp bygningen og overlate den til lokalbefolkningen. 3. Juni 1958 markerte ordfører Rolf Stranger at gården var klar som samfunnshus.

Denne bursdagssangen, skrevet 2. juni 2018, ble fremført for Lambert:

Det var en gang en bondegård som skulle legges ned,

og hester, kyr og griser måtte sendes langt avsted,

Det fine, gamle huset sto og gråt en skvett,

Og lurte på om noen hadde bondevett.

Da kom den gode fe derinnn og sa omtrent som så:

Jeg ser at gården griner, så den skal bare stå.

Derfor vil jeg gi den — litt hjertemedisin,

Så den skal bli en hjertedør for alle som vil inn!


Send inn tekst og bilder «

Dette er din avis - skriv om det som opptar deg i nærområdet og del det med andre. Stort eller smått - det er plass til alt!

Artikkeltags