Fem abbor og en mort

Hustruen ved tjernet

Hustruen ved tjernet Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MittnobladVi har vært pensjonister noen år, kona mi og jeg. Det har sine fordeler. Vi spiser frokost sammen, leser avisene, tar en liten høneblund kanskje. Vi gjør det som passer oss, mens vi registrerer at nasjonen raser forbi utenfor vinduene våre i det fine vårværet.

Og vi tenker: Østmarka ligger jo der. Vi tar en beskjeden fisketur! Ikke for lang. Kroppen må mykes opp etter lange stillesittende vintermåneder. En øm achilles har beordret ro og hvile. Men nå føler vi at vi er klare for en ny sesong i skogen.

LES OGSÅ: Jubeldager i Østmarka

Villmarken kaller. Ja, ja, det er jo å ta i litt hardt da, men det er faktisk mange fine områder i Østmarka, der geologien, faunaen og floraen er ganske besnærende. Og i dag satser vi på en formiddag ved et av de nærliggende vannene, ikke så langt fra Sandbakken. Hustruen tiner rosinboller og koker kaffe, mens jeg henter markboksen og fiskestanga. Og så er vi i gang!

Den er rødmerka, stien som fører inn til vannet. Skjønt sti. Traseen må karakteriseres som blautmyr nå på forsommeren. Vi stavrer oss framover , mens det surkler og renner fra alle kanter. Ganske anstrengende å måtte røske opp foten fra myra for omtrent annet hvert skritt. Også ar vi jo litt ustøe, da. Hun har vært smart og støtter seg på medbragt stav. Jeg vakler videre så godt jeg kan.

Og så er vi der! Speilblankt og vakkert ligger tjernet der. Og siden det er arbeidsdag, har vi det for oss selv. Det er idylliske rasteplasser på østsiden. men abboren, som vi er ute etter, foretrekker andre habitater der det gjerne kan være litt halvmørkt, med gjørmebunn og vannplanter. Og det er dit vi går, på vestsiden. Men først benker vi oss til ved akvariet, som vi kaller det, agner med en dugelig mark og kaster et stykke ut, det er jo ørret her, selv om den er vankelig å lure. Det passer oss egentlig bra at ørreten ikke biter. Vi skal jo ha oss kaffe og rosinboller i ro og fred. Og så vi sitter der og myser på duppen, slurper kaffe og har det bare godt.

Men det var abbor. Jeg sneller inn til duppen roer seg er par meter fra land. Og der sitter den første. Og like etter en til på omtrent samme sted. Men så er det slutt. Vi flytter oss noen meter og kaster ut på nytt. Dødt! Et nytt område skal prøves. Og der er det liv. En fin abbor og en sølvgrå mort. I Øst-Europa spises mort med stort velbehag, har vi hørt. Vi fisker oss videre langs vannet, og når vi avslutter, har vi fem abbor og en mort. Ja. vi mista den største, da, men den snakker vi ikke om. Men det vi kan snakke om, er antall. Vekt interesserer oss ikke.

Før vi vender nesa hjemover, renser jeg fisken, mens hustruen pakker sekken. Og mens jeg har fisket, har hun plukket plastsøppel i en medbragt bærepose. Det bør vi egentlig passe på hver gang vi er på tur i skogen!

På veien hjem over myra kan det konstateres at vi fortsatt har evnen til å bevege oss i terrenget. Stive, støle, ustøe og langsomme, men det går framover!

Og fangsten: Fem abbor og en mort til barnebarnas katter, og fortsatt tro på en ny sesong for oss i Østmarka.

LES OGSÅ:

Nå er det totalforbud mot åpen ild i marka

Hvordan komme seg ut i naturen? Bli en dilter du også!

Bruk Østmarka i ferien!

Gir deg 40 turforslag i hovedstaden

Send inn tekst og bilder «

Dette er din avis - skriv om det som opptar deg i nærområdet og del det med andre. Stort eller smått - det er plass til alt!

Artikkeltags