Gå til sidens hovedinnhold

Nå må klima prioriteres i småhusplanen!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Plan- og bygningsetaten har fått i oppdrag av byrådet å revidere småhusplanen. Etaten skal utrede hvilke endringer som kan bidra til å ivareta småhusområdene og områdenes grønne vegetasjon bedre, samt se på forenklinger i bestemmelsene.

Planen kom ut første gang i 1997 (S-3591) og er siden revidert flere ganger, senest i 2013 og stadfestet i 2016. I siste revisjon skulle man bl.a. nærmest «kopiere» nabobyggene i en 80 meters lengde fra begge sider § 6, samt endringer i § 7,8,9,10,12,18 og 20.

Les også

Irritert på eplehageutbygging? Da kan dette være godt nytt

Klima

Klimadebatten både nasjonalt og internasjonalt har foregått lenge, og mange er utålmodige. Det blir tørrere, våtere, større og oftere flommer o.g.a. styrtregn, sterkere vinder, kraftigere orkaner, oftere branner osv. I den siste tiden har det eskalert i stort omfang. Når skal man våkne!

Oslo ble kåret til Europas Miljøhovedstad i 2019. Nå må man stå på for å beholde tronen. Intensjonen til Byrådet om å bevare grønnstrukturen i området er veldig viktig Det som er bekymringsfullt er hvor lite småhusplanen tar hensyn til de klimautfordringene vi står overfor i årene fremover. Man må tenke nytt.

Vi har allerede verktøyene som skal til for å bidra til et bedre klima.

Bjørvika er Norges største byutviklingsprosjekt. Siden oppstart i 2003 har miljø, bærekraft og klima vært styrende for denne transformasjonen og utbyggerne ønsker det grønne skiftet velkommen. 50 prosent av takene i Bjørvika er grønne. Småhusområdet i Oslos ytre by må også bidra. Vi har ikke noe valg om vi skal nå klimamålene.

Grønne overflater

Grønne overflater i denne sammenheng er terreng og tak. Når det gjelder terreng/tomt bør ingen arealer være belagt med harde belegg. Kjørbare flater og gangsoner bør belegges med gressarmerte heller eller tilsvarende som slipper regnvann gjennom.

Tak bør være grønne.

Grønne tak har store miljømessige fordeler. Ved kraftig regnskyll suger grønne tak til seg vann slik at flomskader blir mindre, det kjøler ned takkonstruksjonene, behov for mekanisk kjøling minker, det gir leveplass for insekter, det forlenger takets levetid, man kan dyrke mat, man kan oppholde seg der osv.

Grønne tak kan også planlegges på skråtak. Men tak som ikke holder på vannet er mindre klimavennlige. Omlegging til grønne tak vil i stor grad påvirke de estetiske og visuelle holdningene som er rådende. Naturen selv må bli premissgiver til formgiving av våre bygde omgivelser. Konservative holdninger må vike for mer fremtidsrettede løsninger. Tidligere snakket man om «Form follow function». I dag må vi snakke om «Form follow climate».

I Hyderabad Sindh i Pakistan har man løst ventileringen av bygningsmassen på enkel måte. Dette er noen av de varmeste områdene av Pakistan. For mer enn 500 år har man funnet en kreativ takløsning. Her bruker man naturens egne krefter til å kontrollere klimaet. Men uten sammenligning for øvrig.

§6 og 7 (plassering og utforming av bebyggelse) må omarbeides. Man må ha fokus på klimavennlige løsninger og mindre på hva som allerede eksisterer av bygde omgivelser, selv om man ikke skal miste dette av syne. Man må tilpasse seg omgivelsene, men i en ny kontekst.

NVE har utarbeidet en rapport om ekstensive tak med sedumvegetasjon for å redusere avvanning etter sterk nedbør og snøsmelting. Grønne, vegetasjonsdekkede tak er ett av flere aktuelle tiltak for lokal overvannsdisponering (LOD). Tiltaket kan bidra til å gjenskape noe av den naturlige tilbakeholdingen av nedbør i byer. Grønne tak i småhusplanen bør innføres på alle nye bygg, påbygg, og tilbygg. Dette gjelder også garasjer, carport, boder osv.

Trær, biologisk mangfold

§ 6.7 sier følgende, sitat:

«Nye tiltak skal plasseres slik at større trær bevares. Med større trær menes trær med stammeomkrets over 90 cm, målt 1 meter over terreng. Det skal avsettes plass på eiendommen i plan og dybde til utvikling av rotsystem og krone. Treets rotsone regnes som største omkrets for treets krone. Tiltak eller byggegroper innenfor denne sonen tillates ikke.»

Denne paragrafen bør forsterkes ytterligere ved at trær som hugges under minstemålet ned til 50 centimeter i omkrets bør erstattes av et nytt tre med god plassering i forhold til ny bebyggelse.

Plusshus

Plusshus er en bygning eller bolig som er konstruert, designet og innrettet for å få det totale energiregnskapet til å gå i pluss. Et plusshus skaper mer energi gjennom sin levetid enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving av bygget (livsløpssyklus).

Det bør bli krav til plusshus i småhusplanen. Plusshuskravet vil slå ut ved enhver form for søknad om nybygging, enten det gjelder nye hus, påbygg og tilbygg, eller rehabilitering.

Det er flere alternative løsninger for å oppnå dette. Solceller, miljøbrønner, bedre isolerte vegger, tak og grunn osv.

Solceller

På hus med grønne tak, vil yttervegger være den naturlige plassering av solceller. Dette vil også være en snøfri løsning. Kravet bør være at alle vegger mot syd skal ha 100 prosent dekning av solceller.

Solceller blir billigere og mer effektive og vil kunne spare miljø og klima vesentlig.

Her kan kreative løsninger integrere solceller som en del av bygningens arkitektur. Montessoriskolen i Drøbak er et godt eksempel. Verdens første powerhouseskole (tegnet av Snøhetta).

Miljøbrønner

Det er flere steder det er muligheter for å bore miljøbrønner. Men det finnes også steder hvor det er mye infrastruktur under bakkenivå. Her må man undersøke de lokale forhold. Det finnes gode og gjennomprøvde senkepumper på markedet.

Bedre isolering

Endrede energikrav i byggeteknisk forskrift trådte i kraft 1. januar 2016. Disse kravene må forsterkes for å oppnå plusshuskvalitet.

Farger, materialer

Det har i den senere tid blitt debattert mye rundt fargesetting av våre bygde omgivelser. Noen mener at byen har blitt grå og trist og tatt til orde for å bruke hele paletten. Småhusområdet har ikke unngått denne trenden. Meglere mener at mørke hus selger bedre enn lyse hus.

Man kan skjære gjennom denne diskusjonen med igjen å se til miljø- og klimaeffekten av forskjellige farger. Mørkere farger tiltrekker seg alle lystrålene, og magasinerer mye varme i veggen. Lyse farger reflekterer lysstrålene og veggen blir mindre varm. Behov for kjøling blir mindre med lyse farger.

I den senere tid har det vært mangel på leveranse av trematerialer flere steder i verden og blant annet i Norge. Det kan skyldes klimaendringer. Skogen tørker, og det oppstår store skogbranner flere steder, samtidig som skadedyr ødelegger store arealer. Prisene på trematerialer har også skutt i været. Dette er en ny situasjon, som de fleste ikke har opplevd før. Trematerialer er fornybare, og er i utgangspunktet et miljøriktige valg av byggemateriale,. og bruk av massivtre er populært ut ifra flere forhold. Man kan spare 60-80 prosent av byggetiden med elementer av massivtre.

Blir det vanskelig å få tak i trematerialer i fremtiden, må man bruke trematerialer på en annen måte som minsker forbruket. Bygging av hus i massivtre fører til stort forbruk av trematerialer. I en plusshusvisjon vil også massivtre bli utkonkurrert av høyverdig isolasjon. Kanskje burde man øke fokuset på trær som karbonlagring?

Grad av utnytting

I småhusplanen er benyttet prosent bebygget areal (%-BYA). Det som er svakheten med denne utregningsmetoden er at alt som er av utbygg på fasaden regnes med i U-graden, det være seg overdekket inngangsparti, balkonger, overdekket terrasse, verandaer over en halv meter osv. Carport garasje og biloppstillingsplass regnes også med. Noen arkitekter mener at dette skaper «glatte kasser» uten mulighet for artikulering av fasadene.

I et miljø- og klimaperspektiv kan man tenke seg at alt som henger utenpå veggen og ikke er bygget på bakken ikke regnes med i U-gradsberegningen, mens de konstruksjoner som er fundamentert på terreng skal regnes med. Det gjelder garasjer, carport, og plattinger uansett om de er 10 centimeter over bakken. Det er bedre for fordrøyning av vann at man bygger opp terrenget og belegger det med f.eks. gressarmerte betongheller.

Fortetting

55 prosent av jordens befolkning bor i byer og flere vil det bli. Oslo er også under press. Det betyr at man trenger flere boliger, foreløpig innenfor markagrensen. Hvor skal denne økningen skje?

OBOS bygger høyere og tettere mot store protester. I Oslo sentrum ønsker man flere boliger, men det begynner å bli trangt om plassen. Småhusområdet består av 29000 eiendommer. Her må området kunne bidra mer uten å miste sitt særpreg. Spørsmålet er hvordan?

Hvis man bruker naturen selv som premissgiver for en utvikling, vil man kunne se på småhusbegrepet i en ny dimensjon. Et boligområde med mye vegetasjon oppfattes forskjellig fra et område med lite vegetasjon. Er det mange og store trær i et område kan selv større bygg nedtones visuelt. Da må man ikke bygge for tett, men må heller øke noe på høyden, f.eks. at dagens maks mønehøyde blir gesimshøyde. Det betyr bygninger i tre etasjer med flatt tak. Og hvis man bruker samme prinsipp som i den tette byen med tilbaketrukket toppetasje mot gate/vei og bygger tre fulle etasjer bakover, så endres ikke oppfattelsen av lav bebyggelse i vesentlig grad.

Det er tettheten av det bygde miljø og tap av vegetasjon som ødelegger for oppfattelsen av «den åpne by eller den grønne by».