Rydder reirplass til barndommens bråkmaker

OPPFYLT DRØM: Gro Vilberg drømte lenge om å bli aktivt dugnadsmedlem for  Østensjøvannets Venner. Da Vilberg ble pensjonist, meldte hun og ektemannen Arthur Fonneland seg til dyst. ALLE FOTO: UNA OKSAVIK OLTEDAL

OPPFYLT DRØM: Gro Vilberg drømte lenge om å bli aktivt dugnadsmedlem for Østensjøvannets Venner. Da Vilberg ble pensjonist, meldte hun og ektemannen Arthur Fonneland seg til dyst. ALLE FOTO: UNA OKSAVIK OLTEDAL

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Da Gro Vilberg i Østensjøvannets Venners dugnadsgjeng var barn, var hettemåken en utskjelt fugleart ingen likte.

DEL

ØSTENSJØ: Nå bruker dugnadsgjengen flere dager hver vinter og vår på å rydde hekkeplassene til nettopp hettemåkene ved Østensjøvannet.

– Da jeg var ung, kom hettemåkene inn over landet. Det likte vi ikke, for de bråkte sånn. Jeg hadde aldri trodd at jeg en dag skulle være med og rydde hekkeplassene deres, smiler Gro Vilberg, engasjert medlem i Østensjøvannets Venner.

Ifølge dugnadsgjengens leder Finn Arnt Gulbrandsen er hettemåken en nøkkelart i våtmarksreservatet. Det er de nettopp fordi de bråker så veldig når de blir forstyrret.

– Hettemåkene varsler de andre fuglene her om rovdyr og rovfugl. De hekker på åpne steder, er vaktsomme og trives med å bo veldig tett, forteller han.

Les også: Østensjøvannet får etterlengtet oppgradering

Dramatisk færre måker

Han forteller at det i 1974 ble registrert 2500 hekkende hettemåkepar i reservatet. Deretter fulgte tyve år med en dramatisk nedgang for arten.

– For fire år siden hekket det ingen hettemåker her, men vi opplevde en oppgang igjen etter at vi begynte å rydde hekkeplassene. I fjor hekket 320 hettemåkepar her. Såpass mange bør vi ha, slår han fast.

I vinter startet de ryddearbeidet igjen.

Mellom 12 og 17 personer har ifølge Gulbrandsen vært ute og fjernet kvist på Bogerudmyra og noen av øyene åtte ganger allerede.

Dugnadsgjengen møtes igjen på parkeringsplassen ved broen en solrik dag i slutten av mars.

Bagasjerommene bugner av klippeutstyr, hørselsvern, hjelmer. Kaffe på termos, pølser og brus har de også med. Alle er klare for den siste, viktige dugnadsinnsatsen for å gjøre området helt klart til årets hekkesesong.

Fylkesmannen har bestemt at det ikke er lov å jobbe i reservatet etter 1. april hvert år, av hensyn til de bevingede hekkende. I tillegg er fremkommeligheten til øyene en faktor som gjør at det haster litt å bli ferdig, selv om det må nevnes at dugnadsgjengen har egen båt.

Les også: Østensjøvannets Venner kåret til Årets navn

Trosser vårløsningen

Gulbrandsen har vært ute og testet isen, og kan attestere dens trygghet denne formiddagen.

– Vi måkte snøen her i vinter for at det skulle bli tykkere is akkurat her, så denne isen her holder litt til, forteller Gulbrandsen og peker på isen mellom land og den første øya.

Så peker han videre på isen mellom den ene øya og den neste, der noen av de frivillige bærer store fang med kvist over med små, raske skritt:

– Men den isen der vet jeg ikke om er sikker senere i ettermiddag.

På den andre siden av vannet er all isen allerede smeltet. Svaner, gjess og ender ligger midt utpå vannet, to stokkandpar flakser forbi øyene.

Dagens plan er å rydde kvist på øyene dugnadsgjengen ikke allerede har ryddet, kverne kvistene og kjøre bort flisene etterpå. Med seg har de to hjelpere med maskiner og utstyr fra Statens Naturoppsyn, og Tommy Kristoffersen fra Abildsø Gård.

– Jobben Østensjøvannets Venner gjør er avgjørende. Vi hadde ikke fått til mye her om det ikke var for dem, sier Pål Martin Eid fra Statens Naturoppsyn til Nordstrands Blad.

Østensjøvannets Venner har cirka 3000 medlemmer i dag, men ønsker seg flere for større politisk gjennomslagskraft.

Artikkeltags