- Det er fortsatt folk i vårt land som kan huske sulten

JACOBS: Da Annechen Bahr Bugge traff han som ble mannen hennes, ble hun kjent med Jacobs for første gang. Nå bor hun i nærheten og bruker den flittig.

JACOBS: Da Annechen Bahr Bugge traff han som ble mannen hennes, ble hun kjent med Jacobs for første gang. Nå bor hun i nærheten og bruker den flittig. Foto:

Av

Jacobs på Holtet var en av de første butikkene i Norge med selvbetjening. Det var stor trengsel i dagligvarebutikkene etter krigen - og svaret på overfylte butikker var selvbetjening, sier Annechen Bahr Bugge fra Bekkelaget. Hun har forsket på mat og spisevaner i flere tiår.

DEL

HOLTET: – Mat er en så stor del av livet. Vi tar den som en selvfølge. Men det er fortsatt folk i vårt land som kan huske sulten, sier Annechen Bahr Bugge.
Hun tenker spesielt på 2. verdenskrig. 
– Mangelen på mat utløste stor oppfinnsomhet. Mange huseiere dyrket grønnsaker i hagen eller tok plenen i bruk som beitemark. Duer og kråker ble middagsmat. Kaninburene florerte, og villagris var et av tidens nyord. Folk lagde surrogatvarer som ertekaffe. Folk var også flinke til å sanke bær og sopp.
– Gjør vi ikke det i dag?
– Jo. Det er en myte at vi ikke gjør det. Undersøkelser viser at over halvparten av befolkningen plukker bær og høster frukt. Når jeg er i Østmarka, treffer jeg folk med bøtter og kurver. Hagesentrene rapporterer om økt salg av nyttevekster til hager og balkonger. Folk har urter i krukker og bærbusker i hagen.

Jacobs på Holtet

300 mennesker møtte opp på lansering da boken hennes om mathistorie nylig ble lansert. I boken har hun blant annet et bilde av barn fra Nordstrand barneskole som henter havresuppe i spannene sine.

Barn fra Nordstrand skole har hentet havresuppe, såkalt "svenskesuppe" i store spann, og er på vei til skolen med den til fordeling blant elevene.

Barn fra Nordstrand skole har hentet havresuppe, såkalt "svenskesuppe" i store spann, og er på vei til skolen med den til fordeling blant elevene. Foto:

– Oslo Samvirkelag i Parkveien 65 var den første dagligvarebutikken i Norge med selvbetjening. Den åpnet 1.oktober 1947. Men Jacobs på Holtet var også tidlig ute. Kjøpmann Kolbjørn Jacobsen på Holtet erindret at det hadde vært stor trengsel i dagligvarebutikkene i årene etter krigen. Det kunne virke som om folk skulle ta igjen for mange magre år, kommenterte han, som selv hadde samlet ideer ved å besøke kolonialforretninger i Sverige. Der var utviklingen kommet lenger.

Annechen Bahr Bugge trives blant frukt og grønt på Jacobs.

Annechen Bahr Bugge trives blant frukt og grønt på Jacobs. Foto:

Svaret på overfylte butikker lå i selvbetjening. Husmødrene kunne gjøre sitt valg uten at køene hopet seg opp. Ved å fjerne alle betjeningsdiskene ville dessuten både kundene og det økende vareutvalget få bedre plass. I 1952 ble alt inventaret i Jacobsens butikk revet ut, og de bygde reoler, forniklete stålrør, kundevask, trillevogner, handlekurver og kasser, refererer Bahr Bugge i boken.

- Vi sluker ikke frossenpizza

Det første oppdraget hun fikk som nyutdannet sosiolog ved SIFO på 1990-tallet, var å kartlegge nordmenns spisevaner.

- Oppfatningen den gangen var at folk hverken hadde tid eller interesse for matlagning, og at måltidene var i oppløsning. Gjengs oppfatning var at vi slukte frossenpizza. Forskningen viste at det var feil da, og det er feil nå.

– Vi har sett en voldsom økning i interessen for mat. Antall utgivelser av kokebøker og matbøker er enorm. Det arrangeres mange matkurs. Folk følger matbloggere og TV-programmer om mat. Og vi kjøper kjøkkenutstyr i store mengder, forklarer hun.
– Hva forteller det når 300 mennesker kommer på en boklansering?
– Det handler om mathistorie. Folk søker røtter. Det foregår en stor oppblomstring av tradisjonsmat. Det gjelder også blant de unge. Flere har lyst til å bruke rotgrønnsaker.

Barmen er jacobs-kokk

På 1990-tallet hadde mange nordmenn en lav matkulturell selvfølelse.
– Vi beskrev norsk mat som kjedelig og smakløs. En som bidro til å endre den oppfatningen, var Arne Brimi og hans framsnakking av norske råvarer og ingredienser. Han fikk Norge inn på det på det internasjonale gastronomiske kartet. Brimi ble etterfulgt av mange andre norske kokker. De har bidratt til å øke statusen for norsk mat, mener Bahr Bugge.
Forskeren trekker også fram Ingrid Espelid Hovig, og hennes arvtaker Lars Barmen.
– Han la også vekt på opplevelser og underholdning i sine programmer. Barmen jobber for øvrig som kokk på Jacobs på Holtet nå. Slike personer har bidratt til å øke statusen for norsk mat.
Et intervju hun leste mens hun jobbet med boka, gjorde spesielt inntrykk på henne.
– Vi snakker om tradisjonskost, men har lett for å glemme hvilken rolle sult har spilt. En eldre kvinne som ble intervjuet på 1950-tallet ble spurt: «Hva legger du i lykke?». Hun svarte: «Nei, det må vel være de dagene vi hadde nok mat på bordet.»

kjøkken:  - I dag har vi et spisemønster som var helt utenfor rekkevidde for tidligere generasjoner, sier Annechen.

kjøkken: - I dag har vi et spisemønster som var helt utenfor rekkevidde for tidligere generasjoner, sier Annechen. Foto:


Idealet er mat laget fra bunnen

– Tidene forandrer seg, og vi med dem. Idealet for norske hjem i dag er nok mat laget fra bunnen. Vi ønsker det hjemmelaget og raskt. I dag har vi et spisemønster som var helt utenfor rekkevidde for tidligere generasjoner. Vi kan velge på øverste hylle. Tidligere tiders festmat er blitt hverdagsmat. Folk bruker masse omsorg og kjærlighet i sin matlaging. Vi har dårlig tid og mye penger. Det fineste du kan gi andre er å gi av din tid. Dagens kvinner blir kritisert for å lage dårlig mat. Det ble også tidligere tiders bondekoner, og gammeldagse husmødre som drev med safting og sylting, forklarer forfatteren.
Hun er også opptatt av hvordan ordbruken har endret seg.
– Vi bruker ordet bærekraft. Før snakket de om nøysomhet. De brukte hele dyret når de slaktet. Gammelt brød ble brukt i nye retter. Selv ikke vannet potetene var kokt i ble slått ut. Det ble brukt i sauser, supper og drukket. I dag kaster vi 42.6 kg mat i året – per person. På 1950-tallet, fikk barna som spurte om én kjøttkake til alltid en potet til også. Mens poteten har fått stadig mindre plass på tallerkenen, er det annerledes med kjøtt. Mange ønsker å redusere kjøttforbruket sitt, men de færreste blir vegetarianere. Da er det kanskje verdt å minne om at poteten er vegansk og grønnsaksuppe er en tradisjonell norsk matrett. Det kan gjøres enkelt, mener Bahr Bugge.

FRUKTCOCKTAIL: Fortsatt er Del Monte fruktcocktail en del av vareutvalget på Jacobs. Da Annechen fikk en slik boks i julepresang av en onkel som barn, satte hun lite pris på gaven.

FRUKTCOCKTAIL: Fortsatt er Del Monte fruktcocktail en del av vareutvalget på Jacobs. Da Annechen fikk en slik boks i julepresang av en onkel som barn, satte hun lite pris på gaven. Foto:

 

Møtte seg selv i døren

Under skriveprosessen har Annechen Bahr Bugge fått noen aha-opplevelser. Historien som følger har fått plass i boka.
– Hver 2. juledag var jeg og familien min hos bestemor. Dit kom også en ugift onkel, med tre pakker innpakket i avispapir. Hver pakke inneholdt en boks med Del Monte fruktcoctail. Jeg ble ikke glad for gaven; den var etter min mening veldig dagligdags. I ettertid har jeg skammet meg over min utakknemlighet. Jeg har aldri opplevd matmangel; har aldri vært sulten. Jeg møtte meg selv i døra da jeg jobbet med denne boka, avslutter hun.

FAKTA

Annechen Bahr Bugge: "Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere"

Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid

Cappelen Damm Akademisk

Forfatteren er sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet - storbyuniversitetet. Hun har i en årrekke forsket på problemstillinger knyttet til mat og spisevaner.

Bor på Bekkelaget

Artikkeltags