ØSTMARKA: Bymiljøetaten stengte fra 15. april til 15. juli i år av en mindre del av et populært turområde i Østmarka. Årsaken var to sjeldne gjester - nemlig et vandrefalkpar.
Ifølge naturforvalter Kjell Isaksen i Bymiljøetaten er dette den første kjente hekkingen av vandrefalk i Oslo noensinne.
Området ble sperret av for at fuglene skulle få fred for menneskelig forstyrrelse. Forstyrrelser kunne nemlig føre til at de sjeldne fuglene forlot Østmarka og ikke fikk hekket i år.
Av samme grunn vil ikke Nordstrands Blad avsløre nøyaktig hvor i Østmarka fuglene hekket.
LES OGSÅ: Vandrefalker har inntatt Østmarka
Lykkelig utfall
Den gode nyheten er at fugleparet har blitt værende i Østmarka og at de har fått barn.
Osloparet fikk én unge på vingene, og det er et godt resultat, forteller Isaksen:
– Vi drev oppsyn og fulgte med på avstand gjennom hele hekkesesongen. Vandrefalkene er sky og sårbare for forstyrrelse i hekkesesongen, så det har vært viktig å holde god avstand til hekkeplassen for ikke å forstyrre fuglene.
LES OGSÅ:
Sjelden måke besøkte Østensjøvannet
Observert på Økern
Hos vandrefalker og andre rovfugler er hunnen størst, og det er dermed hunnen vi ser til venstre på bildet øverst i saken.
Isaksen forteller at en voksen vandrefalk og en godt flygedyktig ungfugl er sett mye på Økern de siste ukene.
– Fra toppen av en av de høyeste bygningen i området har de god oversikt over bylandskapet, der de sannsynligvis i stor grad lever av byduer og måker som de fanger, sier Isaksen og legger til at dette sannsynligvis er ungfuglen og en av de voksne fra hekkingen i Østmarka.
– Vi har sett dem fra takterrassen her vi holder til på Økern, sier han.
LES OGSÅ: Miras bjeffing reddet pinnsvinet fra døden
Om vandrefalken
Vandrefalk er verdens raskeste fugl.
Saken fortsetter under bildet
Bestanden ble kraftig redusert både i Norge og mange andre land fram til 1970-tallet, først og fremst på grunn av bruken av sprøytemiddelet DDT i landbruket.
Falkene fikk i seg miljøgiften gjennom byttedyrene de fanget, og dette førte til at skallet på eggene ble tynnere enn normalt og at eggene ble knust under rugingen.
Bestanden har gradvis tatt seg opp igjen siden 1980-tallet, og det hekker nå en god del par rundt om i landet.
LES OGSÅ: