Sarabråten i bokform

PÅ GAMLE TUFTER: Even Saugstad fra Oppsal er i dobbelt forstand på gamle tufter når han nå har skrevet boken om Sarabråten – en liten bit av Østmarka, men med mye historie i seg.

PÅ GAMLE TUFTER: Even Saugstad fra Oppsal er i dobbelt forstand på gamle tufter når han nå har skrevet boken om Sarabråten – en liten bit av Østmarka, men med mye historie i seg. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Mange Østmarka-travere legger veien om ruinene på Sarabråten, og gjør seg sine tanker om hvordan livet var her da Heftye-familien var her for omkring 150 år siden. Nå har stedets historie kommet i bokform.

DEL

ØSTMARKA: - Helt siden jeg skrev særoppgave på skolen for 39 år siden om Sarabråten, har jeg hatt fascinasjoner om stedet. Jeg har samlet historie i en årrekke, og da jeg ga meg på Sandbakken for halvannet år siden, ble det anledning til å systematisere stoffet og samle det i en bok, forteller Even Saugstad.

- Jeg følte at en bok lå latent i meg, og det har vært morsomt å få den til.

Les flere saker om Sarabråten her!

Se flere bilder nederst i saken!

Historiske bilder

«Sarabråten – et lite stykke Østmarka, et stort stykke historie» har Saugstad kalt boken som han nå har gitt ut på sitt eget forlag – Frie Fugler Forlag.

Og en stor bok har det blitt, rundt 200 sider, og ikke bare om Sarabråten, men også omkringliggende gårder og deres historier.

Ifølge Saugstad forteller boken stedets historie fra middelalderen og fram til vår tid. Det som er viet mest plass er 60-årsperioden fra omkring 1850 da far og sønn Heftye hadde base på Sarabråten.

Boka ha også kapitler om Heftye-familiens handelsvirksomhet,  hjulbåten «Sara», Milorg-bautaen, Speiderstøtta ved Hauktjern, idrettsaktiviteter (særlig hoppsporten) på Sarabråten og den siste familien som bodde her.

Også husmannsplassene rundt Nøklevann blir omtalt i den nye boka, som i tillegg byr på gamle og nye kart og masse bilder.

- Akkurat det med bilder ble en utfordring, sier Saugstad.

- Jeg har fått tilgang til Heftye-familiens albumer, og sammen med Sarabråtens Venners samlinger og det jeg ellers har fått samlet sammen, har det blitt mange bilder.

- Du har også navn på mange av de som var her for 150 år siden?

- Ja, det var en utfordring, men også morsomt å spore opp, sier Saugstad.

I boken er det både bilder og informasjon som ikke tidligere er publisert.

LES OGSÅ:

Endelig skal Korketrekkeren i Østmarka gjenåpnes

Penger til friluftsliv og besøksgård

Lang historie

Det er mange års gammel historie Saugstad har samlet mellom permene. Og det er ikke bare selve tunet med bygninger og alle de som var på besøk her, han forteller om, men også turhistorie.

Heftye var jo også stifter av Den Norske Turistforening, og nettopp det å komme seg inn til Sarabråten var jo en betydelig tur.

Man kunne jo ikke bare kjøre bil til Østmarksetra og rusle veien via Korketrekkeren, forbi nordenden av Nøklevann og frem til Sarabråten.

Nei, Bryn stasjon og fottur eller transport med hest innover var både langt og spektakulært for gjestene. Og gjestelisten var lang både av kjente og ukjente navn.

Vi skal ikke fortelle mer om bokens innhold. Det får være interesserte leseres oppgave. Vi anbefaler imidlertid boken!

LES OGSÅ: Nå er Nøklevann-demningen ferdig

Tiden etter Sandbakken

Som nevnt har Even Saugstad levert fra seg nøklene til Sandbakken for 1 ½ år siden.

- Hva har du gjort etter dette?

- Det har som sagt gitt meg tid til å lage boken om Sarabråten. Ellers har jeg hatt en rekke foredrag om Østmarka og arrangert turer. Og jeg har jo skrevet om mystikk og overtro og om originaler både i Oslo og marka.

- Blir det flere bøker?

- Det vet jeg ikke enda, men ideene er mange, sier Saugstad.

Det som imidlertid er håpet som i første omgang skal innfris, er at det blir mange som vil finne Sarabråten-boken under juletrær i år. Det er jo mange Østmarka-travere som har et forhold til dette stedet, både før siste hus brant ned i 1971 og i de senere år.

- Sarabråten-spillet bør vi vel holde liv i, og når turistforeningen har 150 års-jubileum i 2018, er det kanskje ikke unaturlig at en av markeringene blir knyttet til der Heftye holdt til – nemlig på Sarabråten.

LES OGSÅ:

Opprop mot høyhus på Ulsrud

Bro ved Østensjøvannet må repareres

Naturbarnehagens far takker for seg

Grønmo blir ikke beredskapssenter

Artikkeltags