Fremtidens Lambertseter

FREMTIDEN: Skisse av hvordan Cecilie Thoresens vei kan se ut noen år frem i tid. Alle skisser og modeller: MAD Arkitekter

FREMTIDEN: Skisse av hvordan Cecilie Thoresens vei kan se ut noen år frem i tid. Alle skisser og modeller: MAD Arkitekter

Et nytt "bysentrum" på Lambertseter med opptil 19 etasjer høye tårn, opptil tusen nye boliger, ny park og handlegate langs Cecilie Thoresens vei. Det er store vyer for fremtidens Lambertseter.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

LAMBERTSETER: Flere grunneiere er i gang med å planlegge utviklingen av det gamle industribeltet i Cecilie Thoresens vei 1-15, området mellom Lambertseter og Karlsrud T-banestasjoner og mellom T-banelinjen og Cecilie Thoresens vei.

Området ble utpekt som et transformasjonsområde i det ti år gamle planprogrammet for Lambertseter. Høy bymessig fortetting er stikkord.

Tomten er stor, hele 45 mål.

LES OGSÅ: Planer om ny "bydel" med tårn opptil 19 etasjer

Bakgrunn

I 2016 ble det igangsatt en prosess i regi av Plan- og bygningsetaten ved etatsdirektør Ellen De Vibe hvor grunneierne ble oppfordret til å utvikle et overordnet byplangrep for området i samarbeid med etaten.

Det er flere grunneiere som her må samarbeide:

  • Cecilie Thoresens vei 1: Moksnes Invest AS
  • Cecilie Thoresens vei 3: Cecilie Thoresens vei 3 AS (Moksnes)
  • Cecilie Thoresens vei 5-7: OBOS Forretningsbygg
  • Cecilie Thoresens vei 9: CTV 9 AS (Hanisch)
  • Cecilie Thoresens vei 11: Oslo kommune (bortfestet til ILAS)
  • Cecilie Thoresens vei 11b: Omsorgsbygg Oslo KF
  • Cecilie Thoresens vei 13-15: Cecilie Thoresens vei 15 Eiendom AS (Anders Opsahl Holding og Backe Prosjekt)

De største grunneierne har engasjert MAD arkitekter for å utvikle forslag til overordnet plangrepet, samt firmaet Arkitektskap for tomta som ligger nærmest senteret.

Attføringsbedriften ILAS som holder til midt inne i planområdet har hatt stor betydning som engasjert tilrettelegger for prosessen og dialogen mellom grunneierne.

LES OGSÅ:

Bystyrestøtte til Obos-planer

Første spadetak for Lambertseters nye hall

Kvartalsstruktur

Kurt Singstad fra MAD arkitekter er faglig ansvarlig for plangrepet. Han forteller at de tar utgangspunkt i en kvartalsstruktur.

Det legges opp til syv kvartaler, eller karréer med skjermede gårdsrom. Hele området skal ha like høy tetthet og bymessig karakter.

(Saken fortsetter under bildet)

MODELLEN: Det legges opp til en kvartalstruktur med syv karréer.

MODELLEN: Det legges opp til en kvartalstruktur med syv karréer. Foto:

I tillegg foreslås noen smale boligtårn til hvert kvartal, med opp til 19 etasjer.

Forslaget innebærer over 100.000 nye kvadratmeter bebyggelse, hvorav boliger utgjør drøyt 80 prosent. De resterende 20 prosent er i hovedsak tenkt til forretninger, servering, offentlig og privat tjenesteyting, noe kontor og en barnehage.

Så mange som tusen nye boliger kan komme i området.

- Målsettingen er å lage et bysentrum for Lambertseter, samtidig som eksisterende fri- og grøntområder kan bli liggende urørt på østsiden, forteller Singstad.

Singstad understreker at prosessen med å fornye hele området vil ta lang tid.

- Det kan ta 10-15 år før hele området er transfomert. Det er mange grunneiere, og noen er mer klare for å sette igang enn andre, sier arkitekten.

(Saken fortsetter under bildet)

LANDEMERKE: De karakteristiske saltakene foreslås integrert i den nye bygningsmassen. Arkivfoto

LANDEMERKE: De karakteristiske saltakene foreslås integrert i den nye bygningsmassen. Arkivfoto

LES OGSÅ:

Her kommer Symra Terrasse høsten 2018

Fortsatt drift på Lambertseter gård

Fra industriområde til byområde

I tillegg til skjermede gårdsrom, innebærer også forslaget etablering av urbane byrom og en ny park på tvers av planområdet. Denne kombineres med den eksisterende gangforbindelse under T-banesporet.

(Saken fortsetter under skissen)

BYROM: Sentralt i plangrepet er urbane byrom og en park som skal kombineres med eksisterende gangforbindelse under T-banesporet.

BYROM: Sentralt i plangrepet er urbane byrom og en park som skal kombineres med eksisterende gangforbindelse under T-banesporet.

Singstad forteller at de i arbeidet har hentet inspirasjon fra ulike urbane deler av Oslo som de synes fungerer.

- Når det gjelder størrelsen på byrom og grøntområdene, se på Vulkan. Det trenger ikke å være så store disse byrommene. Åpne rom er det nok av her i området, de små rommene blir mer intime og folk kommer litt tettere på hverandre - det skaper en byfølelse, sier arkitekten.

De ulike karreene tenkes koblet sammen med portaler.

De slanke tårnene skal understreke gatens urbane karakter, og gir muligheten for høyere utnyttelse, flere mennesker og mer aktivitet på gateplan.

- Det er mer komplisert å bygge høyhus. De får mer konsekvenser. Men her har vi plassert de mot Cecilie Thoresens vei, og de vil kaste mest skygge over veien. Det vil bli noe skygge i skolegården, men etter skoletid. Og fordelen ved å bygge disse slanke tårnene er at selv om de kaster skygge så vil den fort forsvinne, skyggen beveger seg raskt, sier han.

Singstad sier at tårnene også gjør at høy utnyttelse kan opprettholdes selv om kvartalsbebyggelsen trappes ned mot vest, slik at gode lys- og solforhold skapes for flest mulig beboere.

Flere saker fra noblad.no: Slår sammen ti eiendommer på Sæter

- Bilen må spille annenfiolin

Singstad ser for seg at området i fremtiden skal styres mer av folk og mindre av biler.

- I dag er Cecilie Thoresens vei en gjennomfartsvei med høy fart og få hindringer for bilene. Bebyggelsen er trukket godt tilbake fra veien, og veien er bred. Tanken er at i neste fase av byutviklingen skal bilen spille annenfiolin. Vi har som må at dette skal bli en ordentlig bygate, sier arkitekten.

Stikkord for plangrepet er aktive fasader i første etasje, flere overganger for fotgjengere og lavere hastigheter må også til.

- Da må det være ordentlige aktive fortau og vi må lykkes med å ha noen byrom og en park, sier han.

Singstad sier de vil gjøre Cecilie Thoresens vei til en handlegate som blir et alternativ til å shoppe på senteret, eller et supplement.

LES OGSÅ: Her kommer Skullerud-byen

Oppstartsmøte

Selv om det kan gå 10-15 år før hele området er transformert, blir det formelle oppstartsmøte trolig gå av stabelen i mai/juni. Da er planprosessen formelt i gang.

- Men vi har vært i dialog med Plan- og bygningsetaten siden i fjor sommer. Vi har presentert det overordnede plangrepet og tilbakemeldigene er positive, med hensynt til dette med urbanitet og nokså høy utnyttelse. Selv om vi selvsagt ikke har fått noen forhåndsgodkjenning på utnyttelse og høyder, sier Singstad.

Forutseningen for hele projsketet har vært at grunneierne skal enes om et helhetlig plangrep før man utarbeider reguleringsplanene.

- Det blir trolig flere reguleringsplaner, muligens tre, forteller Singstad.

LES OGSÅ: Holtet-boliger rives, klart for nye blokker

Positiv til fortetting, frykter parkeringskaos

Leder for bydelsutvalget på Nordstrand (BU), Arve Edvardsen (H), mener det er positivt med bymessig fortetting i området.

- På generelt grunnlag så støtter jeg kommuneplanen fra 2015 som ble fremmet av H/V-byrådet. Området er godt egnet til bymessig fortetting, men utbyggingen må ligge innenfor kommuneplanens begrensninger, sier Edvardsen og legger til at i det ligger maks 10 etasjer.

- Jeg håper at området kan utbygges med høy arkitektonisk kvalitet. Da vil det bidra til å øke områdets attraktivitet i forhold til hvordan det ser ut i dag, understreker han.

Høyrepolitikeren mener utfordringen kan bli mangel på parkeringsplasser.

- Det nåværende byrådets bilfiendtlige utspill kan i verste fall medføre parkeringskaos med de maksimalbegrensningene som det nå legges opp til, med parkeringsplass til kún halvparten av leilighetene og ingen gjesteparkering, sier BU-lederen.

Les flere saker fra Lambertseter på noblad.no

Artikkeltags