Supermåneformørkelse inntreffer 31. januar

Supermåne og total måneformørkelse sett fra Oslo. Når supermåne og total måneformørkelse forekommer samtidig kalles fenomenet litt uhøytidelig for supermåneformørkelse.

Supermåne og total måneformørkelse sett fra Oslo. Når supermåne og total måneformørkelse forekommer samtidig kalles fenomenet litt uhøytidelig for supermåneformørkelse. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Onsdag 31. januar går jorda mellom solen og månen, og hindrer dermed at sollyset når månens overflate. Dermed får vi den første supermåneformørkelsen i 2018.

DEL

Begrepet «supermåne» brukes om de tilfellene der månen viser full fase samtidig som den befinner seg nærmest jorda. Når supermåne og total måneformørkelse forekommer samtidig, kalles fenomenet litt uhøytidelig for supermåneformørkelse.

Forrige gang en supermåneformørkelse fant sted i Norge var 28. september 2015. Siden 1900 har det inntruffet seks supermåneformørkelser. Fenomenet oppstår svært sjeldent.

– Ved måneformørkelser kan man faktisk se jordens krumming i skyggen som kastes på månen. Det er greit å vite om noen fremdeles lurer på om jorden er rund, sier romforsker Pål Brekke til NRK.

I prinsippet skulle egentlig månen blitt helt mørk når jorden skygger totalt for månen.

Det som skjer ved totale måneformørkelser er at sollyset som treffer ytterkantene av jorden, reflekteres av større partikler i atmosfæren som reflekterer lyset inn på «baksiden» av jorden. Det er det røde lyset fra solen som kastes tilbake på jorden, slik at vi opplever månen som rød.

– Litt av det samme skjer når sola går ned mot horisonten. Der ser du gjerne at solen og himmelen blir farget rødt, sier Brekke.

ANDRE SAKER PÅ NOBLAD.NO:

Tilskudd til bønder i byen

Hva har du på fuglebrettet?

Tusenvis av mennesker feiret utebursdag i Østmarka

Artikkeltags