Veien fra Veitvet til ordførerens kontor

OSLOPATRIOT: Som ordfører i Oslo har ikke Marianne Borgen mye fritid, men jobben gir henne energi. Et intervju med lokalavisen ved Østensjøvannet tar hun seg gjerne tid til. Foto: Nina Schyberg Olsen

OSLOPATRIOT: Som ordfører i Oslo har ikke Marianne Borgen mye fritid, men jobben gir henne energi. Et intervju med lokalavisen ved Østensjøvannet tar hun seg gjerne tid til. Foto: Nina Schyberg Olsen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Livet er fullt av tilfeldigheter. Det kan Oslos ordfører Marianne Borgen skrive under på.

DEL

ØSTENSJØ: Det er drøye åtte måneder siden SV fikk sin første ordfører i Oslo, og Oslo fikk sin andre kvinnelige ordfører.

Marianne Borgen som har bodd i rekkehuset sitt på Østensjø siden 1988 er en kvinne av folket. Et varmt og omgjengelig menneske som har jobbet for barns rettigheter i 30 år, før hun i 2011 gikk inn i politikken på fulltid.

Fem år senere sitter hun med ordførerkjedet rundt halsen, noe overraskende kanskje – ikke minst for hovedpersonen selv.

LES OGSÅ: Østensjø får ordføreren

Skrekkblandet fryd

– Hadde du noen gang sett for deg at du skulle bli byens ordfører en dag?

– Aldri, jeg hadde aldri tenkt den tanken ut. Jeg er jo tilknyttet et lite parti og SV hadde ikke engang en ordførerkandidat til 2015-valget, sier Marianne Borgen og innrømmer at hun under forhandlingene på Østmarkssetra i fjor høst tenkte at det kunne vært moro å bli byråd.

– Posisjoner var ikke det første vi tok opp. Vi var enige om å begynne med politikken. Vi måtte først forhandle oss frem til en rødgrønn plattform som vi kunne styre byen ut ifra. Det klarte vi etter tre uker, da begynte vi å snakke posisjoner, forteller Borgen.

SV ønsket to byråder, men slik ble det ikke. I stedet fikk SV én byråd og ordføreren. Plutselig satt Borgen der og var byens andre kvinnelige ordfører, den første på over 20 år.

– Det var et lite sjokk, det kom veldig overraskende på meg. Samtidig er det veldig hyggelig å få en slik tillit. Skrekkblandet fryd, kanskje?

UNGDOMS-OL 2016: Marianne Borgen stortrives i ordførerrollen. Her mottar hun OL-fakkelen fra kunstløperen Sunniva Hansen fra Bjørndal. Foto: Arild Jacobsen

UNGDOMS-OL 2016: Marianne Borgen stortrives i ordførerrollen. Her mottar hun OL-fakkelen fra kunstløperen Sunniva Hansen fra Bjørndal. Foto: Arild Jacobsen

Venninner ble ordførere

En tanke som gikk gjennom hodet på den nye ordføreren var hvordan det ville være å ta over etter Fabian Stang.

– Han var jo en folkekjær og populær ordfører. Jeg hadde hatt så liten tid til å forberede meg, og jeg kjente på et forventningspress. Det gjør jeg ennå, sier hun og legger til at hun har fått mange gode råd av sin forgjenger.

– Jeg kjenner jo Fabian godt, og han har vært veldig raus med gode råd. Jeg har også snakket mye med ordføreren før ham – Per Ditlev-Simonsen, sier Borgen.

Og ikke minst har venninnen, Ann-Marit Sæbønes, som var Oslos første kvinnelige ordfører, vært en god støtte og rådgiver.

Sæbønes og Borgen møttes allerede som studenter og har vært nære venninner siden. Så at nettopp de to skulle ende opp med å bli Oslos første og andre kvinnelige ordførere gjennom tidene, er en utrolig historie i seg selv.

Men livet er som tidligere nevnt fullt av tilfeldigheter.

LES OGSÅ: Geir Lippestad fra Nordstrand blir byråd

Vokste opp på Veitvet

Da Marianne Borgen var tre år gammel, fikk foreldrene tildelt en leilighet på Veitvet gjennom Boligsjefens kontor.

Frem til da hadde familien på fire, foreldrene, Marianne og broren Erling Borgen, bodd på ett rom i en leilighet i Sofies gate på Bislett hos besteforeldrene.

Det var dermed som en drøm å få flytte til egen bolig, på 90 kvadratmeter. Den gang var Veitvet en masse blokker som var reist på et gjørmete jorde.

– Alt grøntareal som kom etter hvert ble laget på dugnad, forteller ordføreren. Det var ingen butikk eller noen skole i området da de flyttet dit heller.

– Men det var fine boliger, og folk var lykkelige, sier hun og legger til at dette samholdet, den dugnadsånden hun opplevde under oppveksten på Veitvet, det er noe hun har tatt med seg i voksenlivet.

– Dugnad er et viktig ord for meg. Skatt for eksempel handler om dugnad, om det å dele, et ønske om at vi ikke skal ha for store forskjeller.

Ordføreren forteller at hun er veldig glad for oppveksten i Groruddalen.

– En viktig lærdom var at folk er forskjellige, med ulik bakgrunn, sier Borgen og minnes at Veitvet ikke bare var idyll. Det var de som slet med alkohol eller spillegjeld, det var de som ikke kunne betale regningene og mistet boligen.

– Men samholdet var sterkt, og dette med at folk kommer fra forskjellig bakgrunn sitter i meg. Jeg tar med meg en ydmykhet og en takknemlighet fra barndommen. Jeg hadde selv veldig stabile og gode familieforhold, men jeg er opptatt av at barn og ungdom skal ha de samme mulighetene uavhengig av bakgrunn. Det kjenner jeg veldig sterkt på. Og da må vi jo ha noen ordninger som legger til rette for det.

LES OGSÅ: Ordføreren åpnet lokal teaterfestival

Sjakk for jenter

En annen viktig del av barndommen byens ordfører har tatt med seg i voksenlivet er sjakkferdigheter.

Det var 60-tallet på Veitvet og lærer Bror Eeg ville starte en sjakkgruppe for elever. Forut for sin tid kanskje, men Eeg mente jenter kunne bli like gode sjakkspillere som gutter. Dermed dannet han Oslos første jentelag i sjakk. Det var syv-åtte jenter på laget, deriblant Marianne Borgen.

– Det er noe jeg alltid har hatt glede av. Sjakk er jo et strategispill som jeg har tatt med meg inn i livet og jobben, ikke minst i politikken, sier hun.

SKOLEMESTER: I vinterferien i år ble det arrangert sjakk for flyktninger på Bøler bibliotek. De fikk bryne seg mot ordføreren. Foto: Janina Lauritsen

SKOLEMESTER: I vinterferien i år ble det arrangert sjakk for flyktninger på Bøler bibliotek. De fikk bryne seg mot ordføreren. Foto: Janina Lauritsen

LES OGSÅ: Sjakk som felles språk på Bøler

Tilfeldig tips

Allerede som ungdom var Marianne Borgen en aktiv og engasjert medborger. Hun var opptatt av demokrati og skrev for skoleavisen Sofaposten da hun gikk på Sofienberg skole. Men hun visste ikke hva hun skulle bli.

– Jeg hadde foreldre som selv ønsket utdanning, men som ikke hadde fått den muligheten. De var derfor opptatt av at jeg og bror skulle ta de mulighetene som bød seg, forteller Borgen. Men det var ikke så lett å orientere seg i hvilke muligheter som lå der. Hun opplevde ikke at lærene hadde de største forventningene til elevene og derfor var det ikke mange som rådet dem til å ta høyere utdanning.

– Jeg tenkte jeg kunne bli sosialarbeider, forteller Borgen som startet som førskolepraktikant på Sosialskolen. Etter ett år på Grorud sosialkontor, fant hun ut at jobben ikke var slik hun så for seg.

En student hun møtte tilfeldig på sosialkontoret rådet henne til å studere sosiologi. Så da ble det sånn. Nok en tilfeldighet som skulle forme veien videre for vår ordfører.

– Jeg vet ikke hvem det var, det hadde vært morsomt å finne ut av, sier hun.

LES OGSÅ: Obos-direktør hedret av Oslos ordfører

Politikken

Tilfeldigheter igjen førte Marianne Borgen inn i politikken.

– Jeg ble nok påvirket av storebroren min Erling Borgen som var veldig politisk aktiv. Da jeg var student preget EU-kampen meg, det var en politisk spennende og viktig tid, erindrer hun.

Da hun var rundt 20 år meldte hun seg inn i SF (Sosialistisk Folkeparti). Like etter ble hun spurt om å sitte i Linderud bydelsutvalg. Dette var det første bydelsutvalget i byen, en forsøksordning.

– Det var gøy, men mye møter, erindrer hun.

– Dessuten var jeg stadig i demonstrasjonstog, hele tiden faktisk. Det var EU, det var Vietnam, kvinnekamp. En fantastisk spennende tid, oppsummerer hun.

Borgen hadde sin første periode i bystyret fra 1979-83, men da barna kom tok hun seg en lang pause.

Fra 1995 var hun igjen i bystyret, men på deltid. Marianne Borgen har siden studiene nesten utelukkende jobbet med barns rettigheter, hos Barneombudet, i Redd Barna, hos Fylkesmannen.

Bystyrejobben var noe hun drev med på fritiden. Helt frem til 2011 da hun ble leder for Samferdsels- og miljøkomiteen, som var en heltidsstilling.

– Det var greit, for på slutten av min fritidspolitiske karriere, jobbet jeg sikkert 15–16 timer i uka med politikken ved siden av full jobb og familie. Så jeg hadde litt dårlig samvittighet på alle fronter. Nå fikk jeg mulighet til å konsentrere meg om politikken. Samtidig lærte jeg å ha dyp respekt for alle som sitter i bydelsutvalg og i bystyret ved siden av jobb, de gjør en viktig innsats.

LES OGSÅ: Oslo-ordfører felte London-gran

Flyttet til Østensjø

1988 var et viktig år for Marianne Borgen. Det var i april dette året at hun og mannen kjøpte rekkehuset bak Østensjø skole.

De hadde fra før en Obos-leilighet på Vålerenga og var lykkelige over å sikre seg et hus litt unna trafikken, nå som de hadde fått barn.

Men gleden fikk et skår da boligkrakket kom like etter huskjøpet.

Nå satt de plutselig på to boliger og de klarte ikke å selge leiligheten. De var gjennom rundt 25 visninger uten å få solgt.

– Det er noe av det tøffeste jeg har vært gjennom. Jeg var vant til å ha økonomisk kontroll, det mistet vi plutselig, forteller Borgen. Hun ble så desperat at hun ringte daværende direktør for Obos, Martin Mæland, også østensjøbeboer.

– Den gang kunne man ikke leie ut Obos-boliger hvis man hadde en annen bolig i tillegg, for å unngå boligspekulanter. Ideen var god, men de hadde ikke tatt høyde for denne situasjonen, sier ordføreren.

Paret klarte å holde hodet kaldt, bet tennene sammen og rundt åtte måneder etter huskjøpet fikk de endelig solgt.

– Det er jeg glad for i dag, for vi trivdes veldig godt når vi bare kom oss over den kneika. Og så var det en erfaring å ta med seg videre i livet, sier hun og skryter av sitt nabolag.

– Det er korte avstander til alt og nærhet til marka, sier Borgen. Hun fremhever skogsturer til Østmarkskapellet og kveldsturer rundt Østensjøvannet som noe av det beste bydelen har å by på.

KJÆRLIGHET FOR BYDELEN: Marianne Borgen bor et steinkast unna Østensjøvannet og stortrives med alt det Østensjø bydel har å by på. Her i nærkontakt med noen av distriktets bevingede medlemmer. Foto: Nina Schyberg Olsen

KJÆRLIGHET FOR BYDELEN: Marianne Borgen bor et steinkast unna Østensjøvannet og stortrives med alt det Østensjø bydel har å by på. Her i nærkontakt med noen av distriktets bevingede medlemmer. Foto: Nina Schyberg Olsen

Den nye jobben

Livet som ordfører er en sann glede skal vi tro den dedikerte SV-politikeren.

– Jeg er overveldet av hvor hyggelige folk har vært. Folk blir jo glade når ordføreren kommer. Selv på vestkanten har folk kommet bort og sagt at «når det først skulle bli så ille, så er vi glad det ble deg», sier Borgen med et sjenerøst smil.

Hun innrømmer at det er en overgang fra å sitte som bystyrepolitiker i opposisjon til å være en ordfører for hele byen.

– Det er uvant å sitte som ordstyrer i bystyrets møter i stedet for å være aktiv debattant, samtidig er det ikke en upolitisk stilling. Jeg holder taler og appeller og jeg er stadig opptatt av å utjevne forskjeller. Så jeg føler ikke jeg er blitt satt ut av politikken, sier ordføreren.

– Hvor mange snorer har du klippet de siste åtte månedene?

– Ikke så mange som man skulle tro, men det har jo vært noen åpninger. Ordførerrollen handler i stor grad om å løfte frem og synliggjøre all den gode jobben som gjøres i byen vår. Samtidig er jeg en lyttepost der ute, da jeg trolig er den politikeren som treffer flest folk ute i felten, sier hun.

Borgen sier hun også må være forberedt på at noe tragisk kan ramme byen, da skal ordføreren være til stede for å trøste.

– Alt er jo ikke bare rosenrødt, sier ordføreren og blir blank i øynene når hun tenker tilbake på tragedien som rammet hennes eget nabolag – da Sigrid forsvant.

– Hun var jo nabojenta mi, og jeg tenker fortsatt på det hver dag. Men midt oppi alt det grusomme viste Østensjø seg fra sin sterkeste side. Det naboengasjementet og solidariteten med hennes familie, det var sterkt å oppleve.

LES OGSÅ: Utfordret ordføreren i sjakk

Ferie og familie

Ordførerjobben er ikke noen ni til fire-jobb. Hvor mye tid hun bruker på jobben vil hun ikke regne på, men hun fremholder at hun ikke blir sliten av det.

– Jeg møter jo glade folk, og det får man energi av. Jeg blir så stolt av byen og folket i Oslo når jeg reiser rundt i jobben. Som da jeg gikk først i Pride-paraden, jeg kjenner at jeg blir stolt, Oslo er en fantastisk by, sier Borgen.

Det eneste ordføreren kjenner litt på er at det har blitt litt mindre tid til de to barnebarna på tre og fire år.

– Jeg liker å hente dem i barnehagen av og til og det har det ikke blitt tid til. Til høsten skal jeg bli flinkere til å finne små hull i hverdagen til slike ting, sier hun.

Men selv ordførere får litt ferie og snart går ferden til sommerstedet i Finnskogen i Sverige med barn, barnebarn og venner. Der venter bading, skogturer og brettspill.

– Det blir koselig, og jeg har kjøpt nytt sjakkspill også, sier hun. Så gjenstår det å se om noen tør å utfordre den tidligere skolesjakkmesteren.

Fakta

Navn: Marianne Borgen

Født: 2. juni 1951 (65 år)

Bosted: Østensjø

Utdannet: Embetseksamen i sosiologi, spesialområde sosialpolitikk og medisinsk sosiologi.

Yrke: Ordfører

Sivilstatus/barn: Gift, tre barn i alderen 26-35 år, to barnebarn

Artikkeltags