Fraværet stuper i Osloskolen

NYE KRAV: Fraværsgrensen har satt sine spor på Holtet videregående skole. Flere fullførte forrige skoleår enn tidligere. (F.v.) Elevene Christine Bratlie (17) og Fredrik Aas (17), fungerende rektor Kathrine Reine og Helene Jeber Holt, avdelingsleder for helse- og oppvekstfag. Foto: Kristin Trosvik

NYE KRAV: Fraværsgrensen har satt sine spor på Holtet videregående skole. Flere fullførte forrige skoleår enn tidligere. (F.v.) Elevene Christine Bratlie (17) og Fredrik Aas (17), fungerende rektor Kathrine Reine og Helene Jeber Holt, avdelingsleder for helse- og oppvekstfag. Foto: Kristin Trosvik

Artikkelen er over 1 år gammel

Dagfraværet ved videregående skoler i Oslo har gått ned rundt 60 prosent siden innføringen av den nye fraværsgrensen.

DEL

OSLO/HOLTET: Utdanningsdirektoratet har lagt ut endelige fraværstall som viser at elever ved videregående skoler har redusert sitt fravær dramatisk det siste året. Dette sees i sammenheng med innføringen av 10 prosent fraværsgrense fra skoleåret 2016-2017.

Aller mest går dagfraværet ned i fylkene Oslo og Finnmark. Begge steder har fraværet gått ned fra 7 dager i skoleåret 2015-2016 til 3 dager i 2016-2017, fraværet er altså mer enn halvert. Tar man gjennomsnittet for hele landet, har dagfraværet gått ned 40 prosent.

Tallene viser også at de elevene som er mest borte fra skolen, har redusert fraværet med 30 prosent på landsbasis.

Fraværet har gått mye ned generelt på videregående, men aller mest går fraværet ned i de yrkesfaglige utdanningsprogram. Her har dagsfraværet blitt halvert, mens timefraværet er redusert med 40 prosent, målt i snitt for hele landet.

Statistikken viser en nedgang i andelen elever som får karakteren én, som tilsvarer stryk. Det er også færre elever som slutter i løpet av skoleåret. Fra skoleåret 2015-16 til 2016-17 gikk andelen elever som sluttet ned fra 4,0 til 3,8 prosent.

LES OGSÅ: Brannfjell skole skal kameraovervåkes

Flere fullførte

En av de lokale skolene som har merket effekten av de nye fraværsreglene er Holtet videregående skole. Her går det per i dag 462 elever, hvorav 322 går på helse- og oppvekstfag og påbygging til generell studiekompetanse. 

Skolen opplevde et fall i fraværet fra 12,5 dager i 2015-2016 til 6 dager i 2016-2017.

Fungerende rektor Kathrine Reine forteller også om en dramatisk forbedring av antall elever som fullførte og bestod.

- Det var 13-15 prosent flere elever som fullførte og bestod ved utgangen av forrige skoleår enn året før. Det er jo en kjempestor forbedring, sier hun.

Elevene Christine Bratlie (17) og Fredrik Aas (17) forteller at mange elever var negative til endringen, men de ser at det har vært en god motivasjon for mange til å komme seg på skolen.

- Selv om jeg er sliten en dag så kommer jeg meg på skolen uansett, for det får konsekvenser hvis du ikke møter opp, sier Christine Bratlie.

LES OGSÅ: Bydelsutvalget støtter ikke ny skolegrense på Nordstrand

Ressurskrevende

Rektor tror at årsaken til at så mange flere fullførte forrige skoleår skyldes et økt fokus og bedre oppfølging av elevenes fravær.

- Alle har hatt et større fokus på å gjennomføre og komme ut på andre siden, med i hvert fall karakteren 2 eller bedre, sier hun.

Helene Jeber Holt, som er avdelingsleder for helse- og oppvekstsfag på skolen, sier at så lenge elevene er på skolen, er sjansen veldig stor for at de består. Det er nøkkelen til den imponerende forbedringen.

Men de legger ikke skjul på at det er svært ressurskrevende.

- Det har vært en overgang, en grundig innføring i regelverket for lærere og elever måtte til, forteller rektor Reine.

- Dessuten skal det følges opp. Elevene skal ha varsler om fraværet underveis, det skal følges opp med tilbakemeldinger og samtaler, det er krevende, ikke minst i de små fagene hvor det ikke skal så mye til for å få ti prosent fravær, sier Holt.

- Det er klart - det er mye press på elevene og på lærerne. Og det tar tid å etablere nye rutiner, men resultatene er jo veldig gode. Jeg er spent på om vi klarer å holde fokuset oppe så de gode resultatene fortsetter, sier rektor.

LES OGSÅ: - Vi gleder oss til å ta imot elevene

Tilstedeværelse er viktig

En som er begeistret for disse resultatene er Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Oslo Høyre, i Utdannings- og forskningskomiteen.

- Tallene viser at fraværsgrensen har fungert. Det er helt fantastisk. Fraværet stuper og fraværsgrensen har vært bra for elever som tidligere hadde høyt fravær, sier hun og legger til at man ikke kan feie under en stol viktigheten av å være tilstede på skolen.

- Det er veldig vanskelig å hente seg inn igjen hvis man har mye fravær. Å stille krav om oppmøte er særlig viktig for de elevene som kanskje ikke har foreldre med høyere utdanning. Fraværsgrensen utjevner sosiale forskjeller, sier hun.

Hun legger til at hun forstår at noen elever kan oppleve de nye kravene som frustrerende.

- Men velger man en plass på videregående må man også kunne stille noen krav, som dokumentasjon hvis du er borte fra skolen, sier hun.

Elevorganisasjonen har vært blant kritikerne til fraværsgrensen. Ikke minst har frykten vært at flere vil falle av lasset og økt press på elevene, spesielt for de elevene som sliter.

- Men de svakeste elevene er kanskje de som får mest utbytte av å bli stil krav til. Og de nye reglene gjør at flere som sliter blir sett, sier Mathilde Tybring-Gjedde og legger til:

- Jeg håper vi nå kan være enige om å beholde fraværsgrensen.

LES OGSÅ: Gledestårer for skoleplass på Rustad

Fulle klasserom

- Veldig gledelig, og som forventet, sier lokalpolitiker Mehmet Kaan Inan om fraværsstatistikken. Han er nestleder i Oslo Unge Høyre og folkevalgt i bydel Søndre Nordstrand.

- Skoler i vår bydel sliter mer enn mange andre steder i byen. Derfor er det ekstra viktig at elevene møter opp og får undervisning, sier han.

- Jo mer du er på skolen, jo mer lærer du og jo større sjanse er det for at du fullfører skolen. Motstanderne var bekymret for hvordan de svakeste elevene skulle takle dette, men tallene viser at de som har hatt mest fravær møter mer opp og får undervisning, sier lokalpolitikeren. Han har snakket med lærere på ulike skoler om hvordan hverdagen har vært det siste skoleåret.

- En lærer på Bjørnholt sa at de aldri har sett maken til fulle klasserom på en mandag morgen. Og på Stovner fortalte noen at de måtte kjøpe inn flere stoler og pulter. Dette er jo bra! sier lokalpolitikeren som lenge har ivret for fraværsgrensen.

Han legger til:

- Så må man ta en evaluering på om man kan gjøre endringer for å gjøre hverdagen enklere for elevene - for eksempel ved å gi helsesøster mulighet til å skrive ut sykemelding, sier han.

LES OGSÅ: Teppet ned for Bjørnholt-drama

"Quick fix"

En som er skeptisk til de nye reglene er leder for Rød Ungdom, Linn-Elise Øhn Mehlen.

- Vi mener at fraværsgrensa er en ‘‘quick fix’’ på et større og mer omfattende problem. Nemlig at elever ikke møter opp på skolen. Fraværsgrensa kan nok tvinge noen til å gå på skolen, men den tar ikke tak i de underliggende problemene, enten det er psykiske plager eller at eleven ikke er motivert til å komme på skolen, sier hun legger til:

- Etter at fraværsgrensa ble innført har både legebesøkene og medisinbruken blant unge skutt i været. Antall resepter på antibiotika og lett sovemedisin har økt med over 25 prosent etter at fraværsgrensa ble innført. Her vil vi slutte oss til fastlegene; dette er ikke noe å glede seg over.

Mehmet Kaan Inan har følgende kommentar til dette:

- Politikerne kan ikke blande seg inn i hva slags medisiner legene skriver ut, men det er bra at flere går til legen og får hjelp hvis de er syke. Enten det er psykisk sykdom eller influensa, sier Inan.

Linn-Elise Øhn Mehlen mener løsningen på disse utfordringene ikke kan ikke være å true elever med stryk for å få de til å møte opp på skolen.

- Vi snakker om at elevene møter opp, men vi snakker ikke om hvorfor. Vi har brukt metaforer som pisk og gulrot, men realiteten er faktisk at elever lærer bedre når de engasjeres i egne læringsprosesser og er motiverte, sier Mehlen.

LES OGSÅ: Veteranlærer gir seg etter 47 år på samme skole

Skal evalueres

Den nye fraværsgrensen skal evalueres gjennom et treårig evalueringsopplegg. Hvordan det nye regelverket har påvirket ansatte i skolen, ulike elevgrupper og fastleger, er en del av evalueringsprosessen.

Den første delrapporten baserer seg på datainnsamling fra mai til september 2017 og er gjennomført av forskningsstiftelsen Fafo. De har intervjuet utdanningssjefene i samtlige fylkeskommuner, gjennomført web-survey for rektorer og intervjuet fastleger.

LES OGSÅ: Her er Munkeruds nye landemerke
 

Artikkeltags