SJURSØYA: Statoil og Oslo Havn er blitt enige om å flytte etanoltankene på Sjursøya. Dermed er alt klart for å bygge den nye godshavna som hovedstaden trenger.

Avtalen ble signert i Oslo Havns lokaler i ettermiddag.

– Vi er veldig glade for denne avtalen. Det er startskuddet for den neste fasen av utbyggingen på Sjursøya. Avtalen er også en nødvendig forutsetning for å kunne realisere fjordbyplanene, sier havnedirektør Anne Sigrid Hamran.

Dobbel kapasitet

Når den nye containerhavna står ferdig, trolig i 2015, vil den ha dobbelt så stor kapasitet som dagens.

– Vi gleder oss over utviklingen av Fjordbyen. Vi er glade for at denne avtalen er på plass så Oslo Havn kan moderniseres og utvikles videre, samtidig som vi viderefører de anleggene vi trenger for å forsyne Østlandet med drivstoff, sier Dag Roger Rinde, administrerende direktør i Statoil Norge as.

Miljøvennlig drivstoff

Han understreker at avtalen gjør det mulig for Statoil å videreføre satsingen på nye og miljøriktige drivstoff.

– Sjursøya får en viktig rolle i å redusere forurensingen fra veitrafikken på hele Østlandet i årene som kommer. I tillegg arbeider vi med vedlikehold og investeringer for å opprettholde sikkerheten både for mennesker og miljø, sier Rinde.

To år fram

Avtalen mellom Oslo Havn og Statoil innebærer at etanoltankene flyttes fra vestsiden til østsiden av Sjursøya. De gamle tankene vil kunne fjernes om cirka to år, og det blir dermed mulig å samle all containerhåndteringen på Sjursøya Vest.

Dette vil føre til en langt mer effektiv godshåndtering for Oslo Havns kunder, samtidig som Statoil vil få et helt nytt etanolanlegg som krever mindre plass enn det gamle.

– Den nye godshavnen vil bli en hovedpulsåre for transport av gods inn til den stadig økende befolkningen i Oslo-området. Sjøveien er langt mer miljøvennlig enn landeveien, og vi slipper at de allerede lange køene inn til Oslo blir enda lengre, sier havnedirektør Hamran.

Berømmer Oslo Havn

Første del av containerhavnen på Sjursøya sto ferdig i 2008, men uenigheten om hvor etanoltankene skulle være har foreløpig ikke gjort det mulig å bygge ut godshavnen fullt ut.

– Jeg ser at vi er fremstilt som et hinder for utviklingen av fjordbyen, men Statoil er ingen motstander av den gledelige utviklingen på Oslo havn.
Dette er et eksempel på en sak hvor det har vært mulig å være uenige om løsningen, men samtidig holde en god tone, sier Rinde.

Den nye havna

Den nye godshavna på Sjursøya kan håndtere dobbelt så mye containergods som dagens. Estetiske retningslinjer for utbyggingen skal sørge for at den også blir fin å se på.

– Oslos befolkning vokser. Vi er avhengige av å få bygd ut godshavna for å forsyne befolkningen med de varene de etterspør, sier havnedirektør Anne Sigrid Hamran.

For å realisere Fjordbyen, skal området som brukes til havneformål reduseres til det halve, fra elleve til seks km av Oslos kystlinje. I fjor vedtok bystyret at den framtidige godshavnen i Oslo skal ligge i Sydhavna.

Området, som strekker seg fra utløpet av Alnaelva til Ormsund, utgjør 615 dekar og er like stort som 34 fotballbaner. Det er også vedtatt en ny adkomst til havna, som gjør at godset raskt kan komme ut på hovedveinettet eller over på jernbane. Den nye havna vil bli et transportknutepunkt for hele Oslo-området.

Alle typer gods

Nå som Oslo Havn og Statoil er blitt enige om hvor etanoltankene kan stå, er det mulig å samle den framtidige containerhåndteringen på Sjursøya. I dag har Oslo kapasitet til å håndtere 160 000 containere (260 000 TEU). Når den nye containerhavna er ferdig, kan vi håndtere 280 000 containere (450 000 TEU).

– Globaliseringen gjør at en stadig større del av godset kommer langveisfra.
Varer fra Kina kommer ikke med bil. Derfor er det viktig å legge til rette for økt containerkapasitet, sier Hamran.

Den nye havna vil kunne ta imot alle slags typer gods, alt fra bensin, sement, nye biler og skrapjern til ulike former for stykkgods.

Buffersoner

Den nye godshavna ligger i Oslo sentrum og boligene ligger helt inntil havna. Derfor vil vi lage buffersoner i form av grønne rekreasjonsområder mellom byen og havna.

– Men vi vil ikke gjemme bort havna. Tvert i mot vil vi bygge den ut på en slik måte at den blir en spennende del av bybildet, sier havnedirektør Hamran.

– Oslo Havn har laget en estetisk veileder for å sikre at utbyggingen av Sydhavna blir helhetlig og harmonisk. Fargesetting, belysning og bevisst plassering av containere er noen av virkemidlene vi vil ta i bruk.