Samlet Svenskebyens historie

Andersen stilte med lastebil og tok hele hagebyen med på tyttebærtur hver høst. Foto: Privat

Andersen stilte med lastebil og tok hele hagebyen med på tyttebærtur hver høst. Foto: Privat

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

I forbindelse med 60-årsjubileet til Ulsrud hageby er tekst og bilder samlet til et historisk tilbakeblikk.

DEL

ULSRUD: – Det var vel egentlig kona som sa det, men dette må jo være Oslos svar på Bakkebygrenda, spesielt på flotte dager hvor ungene løper og sykler og det er et yrende liv i gata her, forteller Per Sætre, som inntil nylig var styrer i Ulsrud hageby borettslag.

Jubileumsverk

Ulsrud hageby ligger i Ulsrudfaret og har i tillegg noen hus i Ulsrudveien.

Da hagebyen nærmet seg 60 år i fjor ble det bestemt at det historiske jubileumsverket, som ikke rakk å bli ferdig til 50-årsjubileet, skulle ferdigstilles.

Det er Gunn Iren Smelhus som har samlet historien og bildene til et hefte som blant annet er tilgjengelig på Oppsal bibliotek.

Ulsrud hageby er det eldste borettslaget i området og består av 20 småhus med totalt 40 leiligheter. Hagebyen har en sentral plass i etterkrigshistorien. Da Norge etter 2. verdenskrig forpliktet seg til å ta imot 600 jødiske flyktninger ble det bestemt å opprette egne boliger, blant annet på Ulsrud.

– Det skulle ikke være en getto så derfor ble noen leiligheter byttet med nordmenn, sier Per og Gunn Iren.

Jødelandsbyen

– Hagebyen ble kalt både "jødelandsbyen" og "svenskebyen", forteller de.

"Svenskebyen" kom av at de 20 husene som ble satt opp var svenskproduserte.

Etter hvert flyttet mange av flyktningene bort fra hagebyen.

– De som bodde i vår leilighet flyttet videre til Canada. Andre flyttet til Israel da det ble opprettet, forteller Per.

I det historiske tilbakeblikket kan man lese den spennende historien og se bilder tilbake fra byggingen, fra 17. mai-feiringer, og fra tyttebærturer som hele hagebyen gjorde på lasteplanet til Andersen.

Do i kjelleren

Hagebyen har en egen velferdskomité som er ansvarlig for festligheter, som sommerfest, 17. mai og juletrefest.

– Vi har bra samhold, jeg tror det er på grunn av omgivelsene med blindgate og åpne hager, sier Per.

– Mange sier det er et unikt miljø her. Jeg vet at folk som har flyttet herfra lengter tilbake, forteller Gunn Iren.

Husene var en gang like, med to soverom, liten stue, kjøkken og do og dusj i felleskjelleren.

I dag er mange av husene bygget på og oppgradert, med ekstra soverom og bad oppe. Leilighetene har også fått egen inngang.

Hagebyen har nå tatt opp et større lån for å skifte kledningen på de vel 60 år gamle husene hvor det i dag bor rundt 100 mennesker.

Dugnadsånd

Tidligere gikk det kyr på jordet like nedenfor. Nå er bebyggelsen rundt kommet nærmere, men beboerne i hagebyen har fortsatt store hager og et lite friområde hvor det blant annet står en original vippehuske.

Dugnadsånden er det heller ikke noe å si på. Gjerder og andre ting er gjennom årene satt opp i fellesskap.

– Jeg skulle gjøre noe med gjerdet her forleden, og da strømmet det til med folk og plutselig var jobben gjort, forteller Per.

Artikkeltags