Smykkene forsvant på loppemarked

Smykker i søppelsekk: I en slik søppelsekk med lopper la Gerd Enger fra Munkerud smykkeskrinet sitt. Nå er både skrinet og verdier for omkring 100.000 kroner borte.

Smykker i søppelsekk: I en slik søppelsekk med lopper la Gerd Enger fra Munkerud smykkeskrinet sitt. Nå er både skrinet og verdier for omkring 100.000 kroner borte.

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Hun hadde gjort ferdig en del ting som skulle på loppemarked. Men ved en glipp kom et spesielt skrin oppi en av sekkene. Dermed forsvant alle smykkene til Gerd Enger på Munkerud.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Munkerud/Nordseter:Det var loppemarkedet til Nordstrandskolenes Musikkorps på Nordseter skole som skulle få lopper fra Gerd Enger. I god tid før innsamlingen hadde hun gjort ferdig en del ting. – Vi skulle reise på tre ukers ferie så det var greit å ha alt ferdig før vi skulle dra, forteller hun.

Så like får de skulle dra, kom hun på smykkeskrinet sitt. – Vi har jo bankboks, men dit var det ikke tid til å dra. Men skulle det nå bli innbrudd, var det vel ingen som ville se over sekkene til loppemarked, forteller den fortvilte damen.

Men om det gikk fort da hun og mannen kom seg av gårde på ferieturen, gikk det like raskt i svingene da hun kom hjem. Loppeinnsamlingen var rett rundt hjørnet.

– Jeg tenkte jo ikke på smykkeskrinet, bare fylte opp sekkene og satte dem ut sammen med en del andre ting.

Det var siste gang hun hadde befatning med verdiene sine.

Kontaktet loppemarkedet

– Da jeg oppdaget hva jeg hadde gjort, kontaktet jeg selvfølgelig arrangørene av loppemarkedet, men de hadde ikke funnet noe skrin. Og alle sekker de hadde fått inn var tømt og innholdet sortert.

– Har du noen anelse om hvor store verdier som forsvant?

– Jeg har ikke noe konkret beløp, men det kan i alle fall dreie seg om 100.000 kroner. Det var bl.a. en diamantring som jeg har arvet. Verst er det for datteren min som jeg hadde sagt skulle arve smykkene. Ja, vi hadde allerede avtalt at hun skulle få diamantringen, men jeg ville vente til en spesiell anledning. Mesteparten av smykkene til Gerd Enger er arvegods. – Og det som er ille, er at det er uerstattelige ting, sier hun fortvilet.

Bare bunadsølvet har hun i behold for det hadde hun sammen med drakten.

En måned

Nå har det gått en måned siden loppemarkedet på Nordseter.

– Jeg får neppe se smykkene mine igjen, men har fremdeles et ørlite håp. Noen må jo ha dårlig samvittighet. For den som nå sitter med et nytt, svart skinnskrin med mye smykker, må forstå at de har fått tak i verdier som de ikke er rettmessig eier av. Hvem som kan ha skrinet, har hun selvfølgelig ingen anelse om. – Noen av smykkene var så spesielle at jeg vil kjenne dem igjen om jeg ser noen bærer dem, sier Gerd Enger Hun har gått alle veier for å finne igjen eiendelene sine, men ingen har altså sett skrinet.

– Det som kan ha skjedd, er at noen har tittet oppi sekkene som vi hadde satt oppe ved veien, rotet nedi og funnet skrinet. Men også om så er tilfelle, bør noen ha dårlig samvittighet.

Gerd Enger er selvfølgelig lei seg for at de store verdiene er borte. – Men det verste er selvfølgelig at jeg kunne være så dum som jeg har vært.

Et ørlite håp har hun riktignok enda.

– Det kan jo tenkes at finneren får dårlig samvittighet når dette leses i Nordstrands Blad og tar kontakt, sier hun.

Gerd Enger treffes på 22 29 21 31. Eventuell finner kan også kontakte Nordstrands Blad.

Artikkeltags