– Flytting ødelegger selvtilliten

Bengt Helgeland mener flytting av tilbudet på Abildsø gård vil ødelegge selvtilliten til brukerne. Nå er han sint på brukernes vegne. Foto: Trine Dahl-Johansen

Bengt Helgeland mener flytting av tilbudet på Abildsø gård vil ødelegge selvtilliten til brukerne. Nå er han sint på brukernes vegne. Foto: Trine Dahl-Johansen

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Bengt Helgeland er opprørt over at arbeidstreningen ved Abildsø gård skal flyttes. – Jeg er skikkelig sint på brukernes vegne! sier han.

DEL

OPPSAL: Bengt er selv i arbeidstrening som diakonmedarbeider i Oppsal menighet. Han vet godt hva det betyr å ha en stabil arbeidsplass å dra til.

– Asgeir og Tone på Abildsø gård begynte aldri dette fordi de ville tjene penger. De så at de kunne tilby mennesker muligheten til å finne seg selv. De som er brukere i prosjektet på gården har hver og en sin historie som nå ikke blir hørt. Hvorfor det? undrer han.

LES OGSÅ: NAVSUKSESS DROPPES

Ville fortsette å leve

Selv har han en fortid som rusmisbruker gjennom 30 år.

– I 1998 fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe med livet mitt om jeg skulle fortsette å leve. Jeg satte meg mål og fikk støtte fra både Frelsesarmeen og etter hvert Oppsal menighet.

I 2004 fikk han tilpasset jobb, som ble støttet lønnsmessig av den gangen Aetat.

– Det var en fin jobb og jeg fikk god kontakt med nærmiljøet på Oppsal, men jeg hadde ikke lyst til å jobbe i butikk resten av livet. Etter en tur med den forrige diakonen her i Oppsal menighet kjente jeg sterkt at jeg ville jobbe innenfor diakoni. Det er på en måte kirkens sosialarbeider, som er der når ingen andre er der. Jeg fikk delta i et prosjekt som sosialkontoret, Aetat og menighetsrådet samarbeidet om, forteller han.

Ikke kortest mulig tid

Så ble NAV etablert og alt ble forandret.

– Jeg var veldig heldig med mine saksbehandlere. De forsto mitt behov og at det ikke handlet om å komme herfra til dit på kortest mulig tid. Jeg har vært gjennom et 2-års prosjekt med deltidsstudier i diakoni på høyskolen og samtidig jobbet i Oppsal kirke. I 2007 gikk jeg ut med en B i standpunktkarakter, selv om jeg aldri har vært noen studenttype, men er mer praktisk anlagt. Hele tiden har kontrakten min blitt fornyet, men da NAV flyttet fra Bryn til Skullerud, var det nok en gang ny saksbehandler. Og det er det som er kjernen i denne saken. Hver gang det skjer en forandring blir man dyttet på en ny saksbehandler som ikke kjenner saken din, ikke har tid til deg eller som er sykemeldt. Både for meg og Oppsal menighet var det viktig å ha kontakt med noen som kjenner hele saksbehandlingen. Da er det lettere å kommunisere og det gir en trygghet for alle parter. Saksbehandleren vet at dette ikke er snakk om bløff og ser at det har vært progresjon.

LES OGSÅ: VELGER DET SOM BEST DEKKER BEHOVET

Sint på deres vegne

Bengt er i gang med nye studier og foreleser av og til på Diakonhjemmets høyskole for førsteårs sosionomstudenter.

– Jeg forteller dem at de ikke må tru at de kan snu et 30-års rusliv på 1-2 år. Så enkelt er det ikke, for man må snu en hel livsstil. Andre har brukt et helt liv på å være innenfor «normen». Da må det nødvendigvis ta litt tid for sånne som meg å tillære seg å bli et «normert menneske». Jeg slet for eksempel med sosial angst i begynnelsen og det må man få forståelse for når man ikke tør å gå utenfor døra. For brukerne på Abildsø gård vil ordningen de blir skviset inn i oppleves som vanvittig utrygg. Jeg er derfor skikkelig sint på deres vegne! Som med alt annet er det de som er svakest som blir taperne når det skal skjæres ned. Og de har som regel ikke mot til å stå fram og si nei. Denne gangen kunne jeg ikke la være å si noe!

Bygge relasjoner

– Fagpersonalet hos NAV sier at Abildsø gård er det beste tilbudet. Jeg sier ikke at Fossheim verksteder er dårlig - de gjør en fremragende jobb for mennesker med psykisk utviklingshemming. Men hvordan tror du at det føles for dem som skal flyttes til en vernet bedrift? Hva slags signaler sender det til dem?

Diakonmedarbeideren mener at det handler om å gi mennesker tid til å bygge opp relasjoner med dem de skal jobbe sammen med.

– Man er hele tiden i en utviklingsfase. På Abildsø gård har brukerne utviklet seg masse siden de begynte. Noen er bare en kort bit fra å gå ut i de virkelige livet. En flytting nå vil være nok til at flere mister hele selvtilliten. Dette dreier seg om menneskelige faktorer og man setter ikke mennesker ut på anbud. Penger skal ikke styre hvilken vei folk skal kunne gå videre.

– Jeg tar støyten

Bengt skjønner ikke hvordan tilbudet på Fossheim verksteder kan bli billigere så lenge det også er kjøpt i en annen bydel.

– I tillegg finnes det ikke et slikt tilbud på Fossheim verksteder i dag, så de må bygge opp en helt ny avdeling. På kort sikt er det kanskje billigere, men på lang sikt vil dette koste mer. Bydel Østensjø bryr seg tydeligvis ikke om hva dette koster brukerne - både psykisk og fysisk. De blir trykket inn i en ny ordning, får aldri ro og blir kasteballer i systemet. Dette går ikke! tordner han og legger til:

– Jeg vet hvordan jeg hadde reagert om jeg hadde fått beskjed om at jeg måtte flytte til en annen arbeidsplass. Jeg vet at det er mange som er opprørte over det som skjer nå, også de som jobber i NAV, men de kan ikke uttale seg fordi de har for mye å miste. Derfor tar jeg den støyten. Jeg er en som veit hva det dreier seg om og kjemper for at disse menneskene skal få beholde tilbudet sitt.

– Gi folk tid

– Gi folk tid til å gå i sitt eget tempo. Hvorfor kan ikke de som er på Abildsø gård i dag få lov til å fortsette der? Så kan de nye som skal inn i prosjektet begynne på Fossheim. Hva handler egentlig arbeidstrening og rehabilitering om? Man skal tilbake i arbeidslivet så man ikke er en økonomisk belastning for samfunnet! Om disse får lov til å fullføre løpet vil samfunnet tjene på det.

Artikkeltags