En gjennomsiktig kasse dekket av en mørk jakke har blitt flyttet fra lærerværelset til gangen utenfor et av klasserommene på Karlsrud skole. Rundt 30 elever fra de tre høyeste barneskoletrinnene strømmer inn gjennom døren. På tavlen står det «FOBI» med store bokstaver.
– Er det noen her inne som er redd for noe? spør Dag Gladmann Sørheim elevene.
«Skorpioner!» «Brunsnegler!» «Kidnapping!»
Forslagene hagler og noen går igjen. Flere er blant annet redde for slanger, men akkurat det skal de snart gjøre noe med. Veldig snart. I kassen som nå står plassert utenfor klasserommet ligger nemlig en kongepyton Sørheim har lånt til dagens eksponeringsterapi-time. Slangen heter Ester, og i løpet av kun to timer skal selv de reddeste elevene kunne mestre å holde henne i hendene.
Se video lenger ned i saken!
– Vi gjorde dette første gang for fem uker siden. Vi presser ikke elevene til noen ting. De er nysgjerrige på sin egen redsel og jeg prøver å gjøre det så trygt og fint som jeg kan, men alt er helt frivillig. Det er veldig viktig, forteller Sørheim.
Slik foregår eksponeringsterapien
Målet med metodikken er å utsette seg for det man er redd for, uten å flykte fra situasjonen. Det finnes ulike måter å gjøre dette på. I klasserommet, med slangen som eksempel, har Sørheim brukt disse gradvise trinnene:
- Først har de snakket om slanger
- Så har de sett på tegninger av slanger
- Deretter har de sett på bilder av ekte slanger
- De har sett videoer av slanger
- Den levende slangen har blitt satt inn i klasserommet i en tildekket kasse
- Slangen i kassen har blitt avdekket
- Barna har gått rundt kassen med slangen i
- Kassen har blitt åpnet
- Barna har flyttet seg fysisk nærmere slangen
- Til slutt har de tatt på slangen og så holdt den
– Den er jo litt kul
To som ikke er spesielt glad i den typen krypdyr de får hilse på denne dagen er Fryd Marie Korneliussen (12) og Karoline Østvold (11).
– Jeg er mindre redd for den nå enn da vi kom inn i stad, forteller Karoline.
I løpet av en times tid har begge to fysisk klappet litt på Ester, selv om de syntes det var ubehagelig.
– Hvorfor har dere lyst til å gjøre noe dere er redde for?
– Kanskje fordi jeg vil sjekke hvor redd jeg blir? sier Fryd.
– Den er jo litt kul da, selv om den er ekkel også. Jeg vet jo at den ikke er farlig, og da er det jo litt gøy å få det til også, når man er redd for det, sier Karoline.
Viktig å mestre
Eksponeringsterapien på Karlsrud skole inngår i en uke der psykisk helse står i fokus. Sørheim forteller at han har en spesiell interesse for denne typen terapi. Han driver også en privatpraksis som veileder ved siden av lærerjobben, og har en mastergrad i adferdsanalyse.
– Vi ønsket at en av delene denne uken skulle handle om hvordan kan man endre egen adferd. Hva kan man gjøre for å få det bedre hvis man er redd for noe. Hvis livet ditt er begrenset på grunn av redsel så finnes det metoder for å løse problemet ditt, forklarer Sørheim.
Responsen fra foreldrene har ifølge læreren vært utelukkende positiv.
– De forteller om barn som kommer hjem med en mestringsfølelse etter å ha vært med på dette. Forrige gang var det en jente med som var så redd for slanger at hun måtte gå ut av rommet bare man snakket om dem. Etter bare 60 minutter elsket hun slanger, sier læreren.
Det er likevel ikke alle som er like fornøyde med at slangen Ester møter opp på skolen.
– Lærerne er jo litt redde da. Den er jo inne på lærerværelset før og etter timen, forteller Sørheim.
Selv er han heller ikke spesielt vant med slanger.
– Jeg vil ikke si at jeg er redd, men jeg synes jo at det er ubehagelig å ta på den og håndtere den, sier han.
_1.JPG?chk=8265BA)
Her får Elyas (9) pytonslangen rundt halsen: – Hadde blitt veldig glad for å ha en hjemme
Maja (45) fra Høyenhall forsker på lykke: – Lykkelige mennesker lever lenger
