Gå til sidens hovedinnhold

Politikerne sitter på løsningen om de vil redusere regningen for naboene i Bakketoppen og Kittel-Nielsens vei

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Flere politikere uttrykker til Nordstrands Blad at de er sterkt kritiske til at naboene må betale for fortau. Jeg er kritisk til Oslo kommunes håndtering av veikravssakene, og mener det først og fremst er her lokale politikere må ta grep – og det haster. Bare slik kan de bidra til at naboene i Bakketoppen, Kittel-Nielsens vei og andre steder ikke får høye betalingskrav for et fortau de ikke syns er nødvendig.

Det første politikerne kan spørre Plan- og bygningsetaten og ansvarlig byråd om, er hvorfor etaten krever opparbeidelse av vei i mer enn 6 meter effektiv bredde. Lovens begrensning er 6 meter, men dette er for liten bredde for å bygge kjørebane for toveistrafikk (som krever minst 5 meter) og et fortau (som bør være minst 2 meter). Plan- og bygningsetaten fordekker at de krever mer enn 6 meter ved å kalle den siste delen av fortauet «kjøresterk skulder». Jeg har sett svært mange vedtak hvor kommunen reelt krever mellom 1 til 2 meter mer enn det loven hjemler. Oslo kommune tapte en slik sak i Oslo tingrett i desember 2020, men kommunen valgte å anke saken til lagmannsretten. Jeg tar imidlertid gjerne en befaring med de politikere som ønsker å se hva en «kjøresterk skulder» er i praksis i disse veikravssakene.

Nettopp at det kreves en større veibredde enn hva loven hjemler, er fordyrende. Veiutvidelsen kommer da i konflikt med veilys og andre master langs veien, som må flyttes. Ledningene kables da gjerne i bakken – for det er en politisk målsetting i Oslo at ledninger i luft skal i bakken. Ikke sjeldent må fjellgrunn pigges eller sprenges bort, det må bygges nye støttemurer langs veiene, og man får anleggsbelte i folks hager og kostnadene til istandsettelse øker. Det kan også bli nødvendig med ekspropriasjon. Hadde ikke kommunen krevd 1 til 2 meter for mye, så kunne svært mange av disse kostandene vært unngått, eller i det minste redusert.

Jeg har tidligere hatt kontakt med Oslo kommune om det ikke i det minste kan inngås avtaler om momskompensasjon i slike saker. Det som bygges er kommunale veier, og dersom kommunen selv var byggherre, så ville ikke merverdiavgiften vært en endelig kostnad. Kommunen har tidligere svart at slike avtaler, som kunne redusert veibyggekostnadene med 25 prosent, potensielt kan være i strid med statsstøtteregelverket. I sommer uttalte imidlertid ESA at de ikke kan se at det er tilfellet. Kommunen vil likevel ikke si «noe mer om videre saksgang på det nåværende tidspunkt» når oppfølging her ble etterlyst. Når andre kommuner inngår avtaler om momskompensasjon, så bør også Oslo kunne gjøre det – særlig når de treffer om lag 25 slike veipålegg i året. Dette bør politikerne fremme sak om så snart det lar seg gjøre, slik at det også kommer naboene i Bakketoppen og Kittel-Nielsens vei til gode.

Oslo kommune bør også se nærmere på hvilke kostnader de pålegger private parter i slike saker. Loven hjemler bygging av vei, vann og avløp. Oslo kommune krever i tillegg kabling av strømledninger, nytt veilysanlegg, skilter og gjerne også ekstra trekkerør i elektrogrøft for Bymiljøetatens mulige fremtidige bruk. Selv om Statsforvalteren har slått ned på deler av denne praksisen, kommer kommunen fortsatt med slike krav når byggeplanen for veien skal godkjennes.

Plan- og bygningslovens kapittel 18 om krav til bygging av offentlig infrastruktur og rett til refusjon fra naboer kan være modent for forbedringer, men for Bakketoppen og Kittel-Nielsens vei så spiller Oslo kommune sin egen praksis en mer sentral rolle. For en lovendring ligger mange år frem i tid. Derfor utfordrer jeg politikerne til å ta tak i de punktene som er nevnt over, slik at kostnadene for naboene i Bakketoppen og Kittel-Nielsens vei kan reduseres eller falle bort helt.

Les også

Aud (72) arvet verneverdig villa på Nordstrand - nå har hun fått regning på én million kroner fordi det skal bygges på nabotomten

Les også

Politikere reager på at naboene får store fortauregninger

Les også

Erna Solberg er forbauset over at naboer får millionregning: – Det er grunn til å se på reglene

Les også

Håper nytt forslag kan spare naboer for millioner i veikrav: – Tror dette ville vært den beste løsningen

Les også

Naboene må betale 15 millioner kroner for 255 meter med fortau - nå har to utbyggere fått samme krav: - Kommunen overlater en for stor bør til eiendommene