Kjære mamma og pappa!
Gull er det mest kjente materialet. Det har høy verdi og lang varighet. Akkurat som dere! Dagens omstendigheter med koronavirus setter ganske mange begrensninger, men tross dette ønsker vi jentene å hylle dere på best mulig måte. Planen var at vi skulle feiret dere i Albania. Dere hadde spandert tur på oss med kjærester og barn, til og med kjærester til barnebarn. Det er sånn dere gjør fordi dere er rause og opptatt av å samle familien. Turen ble det ikke noe av, men tro oss, vi skal nok finne en måte å feire dere på lørdag 4. april, da dere har gullbryllup! Vi fikk engang tilgang til mamma sin gamle dagbok og deler av den er verdt å dele nå.
«Jeg ble forelsket i Ole Holtet, han var 7-8 år gammel. Det var våren 1951. Jeg kan ikke huske de første dagene, men jeg syns i alle fall at Ole er kjekk, real, grei, koselig og snill. Vi pleier å møtes i Storåssvingen. Jeg har aldri kyssa, klemt eller klina med Ole, men en dag da vi hadde høstferie da jeg gikk i 6. klasse på Ljan skole og Ole i 4. møttes vi på vårt vanlige sted. Han hadde med seg sykkelen sin og smask. Skal si at det var nydelig!»
(Utdrag fra Ragnhilds «dagboken om Ole Holtet»)
Mamma Ragnhild (1945) og Pappa Ole (1947) er begge oppvokst på Ljan, i samme gate. Pappa i Storåsveien 28 og mamma i 48. Den gang var det få hus på Øvre Ljanskollen, og det var en skog full av blåbær der Sloråsen ligger i dag. Mamma og pappa hadde mange venner som de ofte hang sammen med. Blant annet Ingelin, Hans, Ingeborg, Dag, Tove, Påsan, Vera, og en annen Ragnhild.
I mamma sin dagbok kan man lese historier der de går ned til Kroa ved Hauketo, ser på Ole spille i guttemusikken på Ljan, de leker «Kongen over gata», sykler og sitter på stanga til hverandre. De lager snømann og baser i brøytekantene i Storåssvingen, kjører rattkjelke, er med på julegrantenning på Øvre Ljanskollen, og de spiser Opal, tenorpastiller og Kiellands sterke furunaalstopper.
I 1959 drar de på Sirkus Moreno, og i den perioden skjer det også noen intriger på kjærlighetsfronten. Noen i vennegjengen stjeler Ole's oppmerksomhet for en veldig kort periode. Men de tidligere 63 kyss mellom mamma og pappa (der 49 var ekte, i følge mammas dagbok) skulle det vise seg at den tidlige kjærligheten som oppsto i de unge barneår skulle forbli sterkest.
Det var så romantisk at jeg ikke kan fortelle det, bare tenke på det. Jeg var i den 7`ende himmel, skriver mamma i dagboken sin.
Nyttårsaften 1966 under et furutre i Stavern, der pappa sin søster Lieve bodde ble det forlovelse. Bryllupet sto .4 april 1970 i Ljan kirke. Etterfulgt med en stor fest med 70 gjester i lokalene i Skredderstua.
Så flyttet de sammen i Finnmarksgata. På den tiden måtte vigselsattest vises frem ved kjøp av bolig. I Finnmarksgata ble Marianne (1971) og Elisabeth (1974) født, men med alle kjærlighetshistoriene fra Ljan flyttet de tilbake og bosatte seg i Storåsveien 48. Tilbake til mamma sitt barndomshjem hvor de bor fortsatt. I 1978 kom Vibeke til verden og med en katt ble familien komplett.
Vi setter så utrolig pris på dere, mamma og pappa, og det vet vi også at det er mange flere som gjør. Dere har alltid stilt opp for nærområdet. På loppemarked og julemesser for Ljan skoles musikkorps, dere har arrangert ØLV-fester og korpsfester. Det er 17.mai-tog og kransekakebaking. Dere har dratt tradisjonen med julegrantenning på Øvre Ljanskollen videre.
Pappa snekrer til barnehagene og mamma strikker votter så ingen fryser på hendene. Vi kunne nevnt så mye mer. Dere er et enormt forbilde for mange, med både deres engasjement og kjærlighet. Hver dag med dere er minnerike på hver sin måte. Vi kan nevne tusenvis av middager, samvær på hytta, mamma's unike latter og pappas fantasifulle julesprell. Vi har vært på masse turer i Norge og i nærmiljøet. En av favorittene er turen ned til bjørketreet i skogen ved gamlelinja, der dere har kyssa mye. Der står det fortsatt innrisset O+R.
Gratulerer så mye med gullbryllup, mamma og pappa! Vi er enormt glad i dere!
Hilsen trekløverdøtrene Marianne, Elisabeth og Vibeke
