1950-tallet: Drabantbyen Lamberseter var splitter ny. Her tråkket Ivar Sekne sine barnesko. Som tenåring engasjerte han seg i Lambertseter UH og sendte inn stoff om Unge Høyre til Nordstrands Blad. Redaktøren, Nico Demetriades, holdt spaltene åpne.

Men i 1968 begynte den unge mannen å tvile. Det var ungdoms- og studentopprør, og en generasjon drev mot venstresida.

- Hva skjedde med deg?

- Jeg følte at mine liberalistiske ideer ble mer og mer utdaterte. De svarte ikke på tidens brennende spørsmål.

- Og hva var de?

- Krigen i Vietnam hvor USA viste seg fra sin verste side, spørsmålet om Norge burde være med i EU, eller EEC, som vi sa den gang, og spørsmålet om demokrati hverdagen. Jeg reagerte på gammelmodige tiltaleformer og autoritære holdninger. Vi unge ble holdt nede av stive makthierarkier. Jeg ble anti-autoritær og en en bråkebøtte i Oslo UH.

- Du ville at Oslo UH skulle si net til EEC? Litt naivt?

- Joda, og formannen, Per-Kristian Foss, hadde sin fulle hyre med å nøytralisere meg. Til slutt måtte jeg trekke meg som viseformann. Jeg meldte seg ut like etter.

- Er romanen egentlig en selvbiografi?

- Det er en roman. Mye er fri fantasi, og noen av karakterene i romanen finnes ikke. Mange navn er byttet ut. Men hovedpersonen Axel møter Anders Lange, Ole Hauki og Erling Borgen. Jeg prøver å skildre 60-tallets politiske ideologiske kamper og hvordan de påvirket oss. Vi kunne være verbalt nådeløse.

- Du kaller dette en opprørsroman. Hvorfor?

- I vår tid skal romaner helst handle om hovedpersoner som lider psykisk, sliter med angst og oppholder seg mye i sin mentale kjeller. På 1960-tallet kunne ungdommen lettere «gi faen». Alle fikk jobb, uansett. Begrepet «psykiske lidelser» knapt ble nevnt. Optimismen og mulighetene lå som en blomstereng foran oss.

Axel, hans venner og venninner levde også et hverdagsliv. Kjærlighetslivet med nederlag, brudd og krangler tar mye plass. Axels foreldre slipper heller ikke unna.

Vi møter først Axel på Holtet høyere skole, der kampen mellom riksmål og samnorsk var brennhet. Både lærere og elever engasjerte seg. Axel ble tilhenger av riksmål, André Bjerke og Holtet riksmålsforening. Dette var den brede vei til Unge Høyre, som altså ble hans politiske arena resten av 60-tallet.

Debutanten er blitt 75 år og er nestleder i Søndre Aker historielag. Han trives med å formidle lokalhistorie, både i bokform, artikler og foredrag. Han er også aktiv i Lambertseter historieforening.

- Hvorfor er det viktig for deg å skrive om 60-tallet nå?

- Jeg har villet gi en stemme til den optimismen, gleden, humoren og det fandenivoldske som fantes den gangen, og jeg er sikker på at den finnes i dag også. Jeg vil skildre hvor strålende det er å leve, om alt det rare, tilfeldige, dramatiske og spennende som skjer i et liv. Romanen er et bakteppe for å forstå hvordan ytre og dramatiske hendelser kan snu opp-ned på folks holdninger. I dag er spenningen og dramatikken veldig synlig. Krigen i Ukraina, viruspandemien, klimaendringer og naturkollaps er i ferd med å snu opp-ned på det meste av det vi er vant med og tror på. Plutselig er nesten alle for NATO!

Sier «rebellen», som fortsatt er på frifot. Og av og til selger bøker på stand på Lambertseter.