Gå til sidens hovedinnhold

Rusreformen – et skritt i feil retning for ungdommene i vår bydel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen har fremmet et forslag om å avkriminalisere narkotikabruk og satse mer på forebygging. Det høres flott ut, men den som graver seg litt ned i forslagene, vil fort oppdage at konsekvensene for barn og unge i Bydel Nordstrand fort kan bli skremmende. Barn og unge skal få lov til å bære på seg store brukerdoser, nok til å dele med «flere i gjengen». Det skal fortsatt kalles ulovlig, men det skal ikke være noen konsekvens, utover en samtale som man kan betale seg ut av. Det vil mange unge i vår bydel gjøre. Mange innenfor Politiet og helsesektor rister på hodet over forslaget som regjeringen sannsynligvis vil presse igjennom.

Ungdom er spenningssøkende, utprøvende og vil innimellom «slå seg løs». Rusen belønner dessverre en del av disse behovene, men har også andre konsekvenser som hundretusener i Norge daglig sliter med følgene av. Narkotika har ikke tilført barn og unge noe positivt. Det er derfor heller ingen grunn til nå å fortelle dem at «det er ikke så farlig lenger».

Regjeringens forslag bør være alle foreldres og læreres mareritt. Narkotikamisbruk er lettere å skjule, og lukter mindre enn alkohol. Flere vil prøve, og det vil gå lenger tid før barn og unges avhengighet kommer for dagen for de som kan gjøre noe med det. Det store problemet med slike "reformer" er at de i praksis er umulige å snu når de først er innført.

Det er lett for vellykkede akademikere å tenke at avkriminalisering ikke er så farlig. Men mange som jobber med ungdom fortviler. De har sett narkotikaens konsekvenser, og vet hva som vil bli følgene. Se for eksempel innlegget av helsesykepleier Line Skaarud i Bydel Nordstrand, som er meget bekymret.

Bydel Nordstrand trenger ikke flere rusede ungdommer med dårlig impulskontroll, med et misbruk ute av kontroll og reduserte muligheter til livskvalitet og samfunnsdeltakelse. Den som tror jeg overdriver kan snakke med barnevern og helsefolk i bydelen.

Med forslaget om liberalisering av narkotikapolitikken følger også løfter om mer penger til forebygging. Det har vi vært lovet før. I køen av store og akutte helseutfordringer for byen i årene som kommer, vil det heller ikke komme store og tilstrekkelige penger til rusforebygging. Bydelen har heller ikke penger til dette. Vi har ikke engang råd til de enkleste og mest forebyggende tiltakene; åpne trygge og rusfrie møteplasser med voksent tilsyn for bydelsungdommen. Dermed blir barn og unge nok en gang de store taperne.

Å dytte de tunge rusmisbrukernes behov for mindre straff og mer behandling foran seg, hjelper ikke dagens ungdom. Ungdom er en helt annen målgruppe. De må tidlig få klare signaler fra samfunnet om narkotikaens farer og konsekvenser, og at samfunnet vil reagere tydelig på ulovlig bruk og deling med andre.

Vi har lang erfaring i Norge om at forbruk henger sammen med tilgang. Liberalisering øker forbruket og øker igjen fortjenestemulighetene til organiserte smuglere. Ungdom trenger ikke flere rusmidler. Heller ikke signaler fra Stortinget om at narkotikabruk ikke er så farlig lenger. Det gir denne rusreformen.

Hvis regjeringen snakker sant at om de vil bevilge store beløp til forebygging, og tror at dette vil ha større effekt en straffereaksjoner for ungdom, så bør satsingen på forebygging kommer først. Hvis den har effekt, så vil det ikke være behov for straffereaksjoner lenger, og kriminalisering kan avvikles. Men så langt er det neppe noen i vår bydel som tror at en tilstrekkelig satsing faktisk kommer.

Vi vil derfor sterkt oppfordre bydelens innbyggere til å stå opp for våre barn og unge, og si:

Ja til en ansvarlig rusreform, men nei til en reform som åpner for mer rusmisbruk blant barn og unge.