Fylte ruinene ved Sarabråten

STORT OPPMØTE:  Det var fullt av interesserte tilhørere i ruinene på Sarabråten da Lars Rogstad viste bilder og fortalte om stedets historie. ALLE FOTO: Steinar Saghaug

STORT OPPMØTE: Det var fullt av interesserte tilhørere i ruinene på Sarabråten da Lars Rogstad viste bilder og fortalte om stedets historie. ALLE FOTO: Steinar Saghaug

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Hundrevis møtte opp da Sarabråtens venner inviterte til historisk fakkelvandring i Østmarka.

DEL

ØSTMARKA: – Det var kø av folk som toget gjennom Østmarka fra Ulsrudvann til Sarabråten, forteller Sarabråtens venner etter at de nylig arrangerte vandring langs Thomas Heftyes gamle vei inn til hans en gang så berømte landsted.

LES OGSÅ: Kulturhistorisk lysvandring til Sarabråten

Over 500 deltagere

De hadde håpet på 250 deltakere, men det kom over dobbelt så mange!

– Det er nok helt sikkert et behov og et ønske fra veldig mange mennesker om å bli mer kjent med den engasjerende historien om Sarabråten, mener Arne Egil Sagen, leder for Sarabråtens venner.

Han er meget godt fornøyd med oppslutningen.

– De første startet litt før klokka sju på kvelden. I løpet av den snaut tre kilometer lange ruta inn til Sarabråten rakk det å bli mørkt og de mange fakkelblussene kom til sin rett. Turen inn var krydret med både opptredner og informasjon, og mye dreide seg om Thomas Heftyes tid på Sarabråten i siste halvdel av 1800-tallet, forteller Sagen.

LES OGSÅ: Østmarka-ulv på flyttefot

Levendegjør historien

Thomas Heftye hadde ifølge foreningen utallige selskaper og fornemme gjester i sin representasjonsbolig i Østmarka. Det store huset hans ble revet i 1917, mens den siste av bygningene, kuskeboligen, brant ned i 1971.

– Vi forsøker på denne måten å holde historien levende, og binde sammen nåtid og fortid, sier Sagen.

Dette var tredje gangen foreningen avholdt et slikt kulturarrangement på Sarabråten, og med den gode oppslutningen skal man ikke se bort fra at et tilsvarende arrangement også vil stå på programmet til neste år.

LES OGSÅ: Bøler-taggene: Kunstverk eller hærverk?

Artikkeltags