I disse dager tømmes Lambertseterhjemmet. 91 plasser stenges ned i minst to år på grunn av riving og bygging av nytt sykehjem. I praksis vil mange sendes ut av bydelen, bort fra nettverk, venner og pårørende. Gjennomsnittlig botid på et sykehjem i Oslo er 2,1 år. De fleste vil derfor sendes ut av bydelen for aldri å få vende tilbake.

Dette er en uverdig måte å la mennesker avslutte livet på.

For mange vil dette innebære mer ensomhet i livets siste fase, mange eldre pårørende, venner og ektefeller vil ha problemer med lengre reisevei til nye sykehjem i bydeler.

Fra før av står rundt hundre personer i kø for å få sykehjemsplass i bydelen. Det betyr at bydelen vil få et enda større press på sykehjemsplasser i de nærmeste årene. For de med behov og for deres pårørende er det en dramatisk situasjon og omstilling å ikke få dekket omsorgsbehovet i egen bydel når hjemmebasert omsorg ikke lenger er tilstrekkelig.

Her burde det vært planlagt bedre.

Statistikken viser at bydelen snart vil ha behov for tomt til enda et sykehjem. Det kunne blitt bygget før man rev Lambertseterhjemmet. Da hadde vi også spart mange mennesker for store belastninger.

Nye Lambertseter sykehjem vil få 130 plasser, og er delfinansiert med 263 millioner fra staten. Men plassene vil tidligst være klare om to år. Flere av dagens ansatte har også vært nødt til å finne seg arbeidsplasser andre steder.

Vi er glade for all satsing på eldreomsorg. Men eldre er ikke pakkepost. spesielt for eldre er det mer krevende å slå seg til ro og bli kjent på et nytt sted. For mange har det vært vanskelig nok å tilpasse seg tilværelsen på et sykehjem. Og når de endelig har klart det, skal de rives opp og flyttes på nytt.

Bydelen har et særlig ansvar for at pasientene og deres pårørende i denne tiden blir behandlet og hjulpet så godt som mulig.