Det nærmer seg jul, og for mange skoleelever betyr det å ta den årlige turen til kirken. Ikke fordi de tror på at Jesus gikk på vannet og sto opp fra de døde, men fordi den offentlige skolen arrangerer julegudstjenester for elevene. Selv om flere gudstjenester i år har blitt avlyst av smittevernhensyn, finnes det for fremtiden gode grunner til å avskaffe skolegudstjenesten for godt.

Det er et uttalt mål at skolen skal være livssynsnøytral. Den skal ikke gi forrang til visse religioner og livssyn, men behandle alle som likeverdige. Når elevene deltar på gudstjenester i regi av den offentlige skolen, bryter det åpenbart med målet om livssynsnøytralitet. Norge bør være et sekulært samfunn uten favorisering av én enkelt tro eller ett enkelt livssyn. Dette er et prinsipp som også bør gjelde i skolen.

Mens muslimer, jøder, buddhister og hinduer må praktisere religionen sin på fritiden, har barn av kristne i lang tid fått utøve sin religion midt i skoletiden. Det er diskriminerende og ekskluderende. Derfor har også Barneombudet, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjon varslet at de vil ha en slutt på skolegudstjenestene. Dette viser at både elever selv, samt de som jobber med barn og unge, ser på gudstjenester og forkynnelser i skolens regi som problematisk.

Skolegudstjenester bidrar til stigmatisering. Selv om de er frivillige, krever det likevel at en aktivt må melde seg av dersom man ikke vil delta. Dermed oppstår det lett et gruppepress om å gå i kirken. Det stigmatiserer barna som blir igjen på skolen og har «avvikende» livssyn. Skolen bør fokusere på det vi har til felles, fremfor å skape unødvendige skiller basert på personlig tro. Som et mangfoldig land skal alle elever føle seg inkludert, uavhengig av sin religiøse bakgrunn.

Det er ikke et problem i seg selv at elever reiser rundt til kirker, synagoger, moskeer og templer i skoletiden. Religionsfaget handler nettopp om å skape forståelse og toleranse for ulike kulturer og livssyn, slik at vi kan respektere hverandre på tross av våre forskjeller. Problemet oppstår når det i skolegudstjenestene foregår både misjon og forkynnelse. I Matteus-evangeliet står det; «gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler». Det kan kristne godt få lov til, men ikke i skoletiden.

Jeg går selv i kirken på julaften og er konfirmert kristelig. Det er heller ingen tvil om at religion spiller en viktig rolle i manges liv. Religion er derimot en privatsak, og ikke noe en offentlig skole skal drive med. Du kan gå i kirken og tro så mye du vil, men det er ikke nødvendig at det skjer i skoletiden. Skolen skal være livssynsnøytral og inkluderende. Da må det bli en slutt på gudstjenester og forkynnelser i skolens regi.