Terningkast 4: Kongshavnrevyen 2017: Tøyer grensene

Klipp fra premieren på Kongshavnrevyen «Grenseland», 7. januar 2017.

Artikkelen er over 2 år gammel

Drøy humor møter drøy virkelighet i Kongshavnrevyens «Grenseland».

DEL

EKEBERGÅSEN: Det starter allerede ute på den røde løperen. Rundt et bål, og med lysene fra byen der nede under oss blir vi tatt i mot av krigerske vikinger som roper «Til Vallhalla! Til Grenseland».

Vikinger på tokt

I åpningsnummeret synger vikingene om drømmen om «Grenseland». Stedet som er fritt for undertrykkelse og fordommer. Ledet av Vinjard Talsnes som myndig høvding, legger de ut på tokt (revyens gjennomgangshistorie) mot dette drømmenes havn der alt skal være harmonisk og politisk korrekt.

I grensekontrollen avsløres det at Grenseland ikke er helt som de har sett for seg. Er det hele en metafor for flyktningkrisen og et stikk til hvordan vi tar imot dem som kommer hit, mon tro?

LES OGSÅ: Kongshavnrevyen 2017 går ikke av veien for å tråkke noen på tærne

Tøyer grenser for hva som er greit

Kongshavnrevyen 2017 «Grenseland» vil teste grensene for hva vi kan snakke om og le av. Dermed blir vi utfordret på en rekke temaer, som sex, pedofili, familiedrap – og en datters påfølgende lek med sine døde foreldre, onanerende brødre, rasisme, og IS-vold.

De åpner friskt, med en sketsj fra abortkontoret. Og selv om slagordet «Vi dreper ungen din med et smil» viser seg å tilhøre nabobedriften, er latteren den genererer litt anstrengt.

Er det greit å le av dette? Er det «innafor», på kanten, eller over grensen?

(Saken fortsetter under videoen)

Klipp fra premieren på Kongshavnrevyen «Grenseland», 7. januar 2017.

Drøy humor

Selv om det høres fælt ut, er det på sitt drøyeste at Kongshavnrevyen også er best: Når de greier å sjokkere og overraske publikum slik at vi tar oss selv i å le med dårlig samvittighet. Men det er en hårfin balansegang mellom det, og bare å bli plump.

For mye av det de presenterer er jo ikke greit å tulle med. Og de trår flere ganger – med vilje – langt over streken. Likevel er det slik at på finurlig vis er det publikums forutinntatthet som gjør at mange av sketsjene tilsynelatende blir grisete. Det er nemlig ved noen anledninger (men ikke alle) langt fra så ille som først antatt.

Det krever mot å lage humor av slike temaer og utfordre tabuer på denne måten. Kongshavnrevyen skal ha skryt for at de tør å provosere. På sitt beste er den morsom og svært god underholdning. Andre steder er imidlertid tekstene for ujevne, særlig i første akt. I enkelte sketsjer er sluttpoengene for tynne, eller kommer ikke godt nok frem.

(Saken fortsetter under bildeserien)

Sterke skuespillere

De seks skuespillerne er Kongshavnrevyens sterkeste kort. Christian Fenn, Vinjard Talsnes, Martin Øygård og Bianca Castro, som alle fire også spilte i fjor, har fått følge av Fredrikke Urholt og Victoria Mortensen. Samspillet mellom dem er svært godt, og alle seks leverer gode enkeltprestasjoner.

Her må spesielt nevnes Vinjard Talsnes’ Lars Monsen-parodi og Christian Fenn som en voksen Martinus etter at duoen med tvillingbroren har gått skeis. Martin Øygård briljerer også i år med mimikk og timing i alt han gjør.

Bianca Castro er skummelt god som liten jente i den etter hvert groteske serien av sketsjer sammen med «foreldrene» sine. De to nykommerne leverer overbevisende i en rekke roller. Spesielt kan nevnes Victoria Mortensens som overenergisk gameshow-programleder, og Fredrikke Urholt hos abortlegen.

Virkelighet i Grenseland?

Hva er det egentlig Kongshavnrevyen 2017 vil formidle til oss? Det er det ikke helt enkelt å få taket på.

De kommer ikke med et svar på hvor grensen bør gå for hva vi skal tåle at det spøkes med.

Men de setter spørsmålstegn ved hvordan den defineres, når vikingene i gjennomgangshistorien får Donald Trumps tupé på kroken. Og den drøye humoren de har servert, som tross alt er revyvitser, blir med ett sidestilt med holdningene til den neste ’lederen for den frie verden’. Er det grunn til bekymring nå?

SE BILDESERIE FRA PREMIEREN HER!

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Kongshavnrevyen 2016 «Nå står ikke verden tell påske»: Helstøpt revy verdt et plussabonement

Artikkeltags