Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ny revisjon av småhusplanen er under arbeid.
Bestillingen fra Byrådet for byutvikling om å revidere småhusplanen kommer på overtid. Den utviklingen vi har sett, spesielt på Nordstrand de siste årene, har ikke vært positiv. Det gjelder både tap av grønt, og etablering av for tett bebyggelse. Kvalitet har gått på bekostning av kvantitet. Men etter å ha lest Plan- og bygningsetatens 68 sider lange planforslag, så savner jeg flere miljøtiltak. De klimatiltakene som er foreslått er ikke nok i forhold til de utfordringene vi står overfor.
Nye EU-regler vil kreve at over 200.000 boliger må renoveres innen 2030, og regjeringen foreslår å kutte energibruken i bygninger med 10TWtimer i budsjettet for 2023. Dessuten har Oslo kommune ambisiøse klimamål for klimakutt og klimatilpasning.. Ny revidert plan burde tilpasse seg disse signalene i mye større grad. Man må se fremover og ikke tenke kortsiktig.
Kommunen vil stramme inn småhusplanen, men selv bygge ned grøntområde på Holtet: – Dobbeltmoral på sitt verste
Hvilke tiltak skal til for å tilpasse seg det grønne skiftet?
Tomtestørrelse
Det foreslås et minstekrav på tomtestørrelse på 600 m2 ut ifra en gjennomsnittsberegning, ut ifra volum på bygning og i forhold til bevaring av grønt. Det finnes ikke mange tomter på 1200 m2, hvis man skal rive et gammelt hus og bygge for eksempel to eneboliger med ny klimastandard. Hvis man setter en minimumsgrense på tomtestørrelse til 500 m2, vil en større del av bygningsmassen kunne erstattes med nye mer klimavennlige bygninger.
Riving av et hus kan på sikt gjøres mer klimavennlig enn i dag ved bruk av ny teknologi som elektriske gravemaskiner og løftekraner, samt gjenbruk av materialer. Utskifting av gammel bygningsmasse er viktig for å imøtekomme EUs og regjeringens mål om energikutt. Dette fordi det er mange tiltak som må til for at en bygning skal tilfredsstille fremtidige krav. Ikke bare bedre isolasjon.
Skal nye klimakrav implementeres i en gammel bebyggelse, mister den ofte sin originalitet og identitet, og da faller mye av argumentasjonen om å beholde gamle bygninger bort. Vernegrensen på bygninger før 1945 bør fjernes. Utfordringen er at småhusplanens planområde allerede er utbygget. Etter det nye forslaget ønsker man å fryse dagens situasjon. Det er ikke her man skal spare saksbehandlingstid.
20 boligprosjekter rakk byggefristen til kommunen: – Håper vi unngår at Oslo blir en by for de rike
Tillatt utnyttelse
Det er foreslått en tomteutnyttelse på 16%. Ved at minimumskravet til bilparkering faller bort, så må tomteutnyttelsen på 24% reduseres med gjennomsnittlig 6 %-poeng, som betyr en U-grad på 18%. Med forslag om en minimum tomtestørrelse på 500m2, vil fotavtrykket med en U-grad på 16% være 80m2, og med en U-grad på 18% vil fotavtrykket være 90m2. Av disse arealene må man trekke fra permanente konstruksjoner som bod, carport og garasje.
Da betyr det at en tomt på ett mål kan bebygges med to nye eneboliger av høyverdig standard. Man kan kompensere tap av grønt ved å øke tomtens grønne arealdel fra 60% til 72%. Etter mitt skjønn vil dette være en justering som i tilstrekkelig grad ivaretar ønske om bevaring av grønn vegetasjon.
På en ett mål stor tomt, vil det være over 800m2 igjen til grønn vegetasjon og infiltrasjonsareal.
Politisk leder på Nordstrand kritisk til ny småhusplan: – Ikke rart at utflyttingen fra Oslo øker
Parkering
Selv om minimumskravet til parkering fjernes, så beholdes bestemmelsen om at 18 m2 pr. biloppstillingsplass, skal trekkes fra ved utregning av tomteutnyttelse. Hvordan skal man forstå dette? Hvis man ikke har bil og søker om oppføring av tiltak. Da skulle dette bety at det ikke blir noe fratrekk for bil i beregning av tomteutnyttelsen. Hvis man senere skulle få bil, må man da rive 18 m2?. Det er kun permanente konstruksjoner som opptar tomtens areal som bør trekkes fra som bod, garasje, carport, plattinger osv. Disse permanente konstruksjonene opptar tomtens avrenningsareal.
En annen ting er at mobile konstruksjoner som lagring av campingvogn, båt osv ikke er søknadspliktige. En bil er også en mobil konstruksjon og ikke søknadspliktig. Har aldri skjønt at en bil skal medtas som fratrekk i beregning av tomtens utnyttelse. Her bør TEK 17, Norsk standard og veiledere omarbeides. Om ikke lenge vil alle kjøre el-bil, og det finnes mange som er avhengig av bil. Hvis bilen er en konkurrent til kollektivtrafikk, så bør den bli billigere å reise med. Dessuten er Oslo by i dag ikke godt nok planlagt for sykler. Flere ulykker skjer, samt at Norge er et vinterland enn så lenge.
Visuelle kvaliteter
Den foreslåtte revisjonen tar mye med seg fra forrige revisjon. Dette med strøkstilpasning, definisjon av nærområde osv. Dette er lite fremtidsrettet. Hvilke formingsfaktorer skal gjelde?
De klimatiske mål verden setter seg fremover, må bety en helt annen og ny tenkning vedr. estetisk utforming. Klimaet må være hovedpremissgiver når det gjelder formgiving av bygninger. Det er ikke nok å klistre på solcellepaneler på et eksisterende tak eller en vegg.
Klimatiltak må integreres i utformingen, og være en del av byggets arkitektur. Om husets form ikke ligner på naboens, så er det av mindre betydning. Her er volumet på bygningen og avstand mellom bygningene viktigst. Det foreslås 8m (brannkrav) mellom bygninger og det er bra. Jeg vil at politikerne, spesielt MDG tenker over dette. Vi snakker om 28300 eiendommer, som nærmest skal fredes i det nye reviderte forslaget. Hva folk mener er viktig, men fagfolk som forskere, planleggere, arkitekter og landskapsarkitekter er viktigere når man skal jobbe mot det grønne skiftet.
Lokale meglere om nytt forslag til småhusplan: – Nordstrand har vært ville vesten for utbyggerne
Grønne tak
NVE rapport «Grønne tak og styrtregn» av 2014 nevner mange fordeler med grønne tak. Det tilbakeholder nedbør, demper dannelse av flomvann, forlenger levetiden av taket, kjølende effekt, bedrer varmeisolasjonen, benytter areal som ikke benyttes av andre ting, støydempende, øking av biologisk mangfold, viktig element i blågrønn faktor, viktig element i LEED og BREEM, dessuten er grønne tak visuelt en positiv faktor. Dette er fremtidsrettet miljøtiltak som Plan-og bygningsetaten vanskeliggjør med sin frysing av dagens bygningsmasse. Deres kommentar til dette er at dette ikke er aktuelt, da deres revisjon ivaretar dette på en god nok måte.
Klimatilpasning
Plan- og bygningsetaten tenker for kortsiktig. Det er mulig at tiden avsatt til revisjonen innenfor bystyreperioden har satt sitt preg på endringsforslaget. De mener bl.a. at energiløsninger er mindre relevant i denne sammenheng. Hvis man ikke forbereder for blant annet fremtidige energiløsninger i bestemmelsene, så vil dette arbeidet senere bli svært kostbart for samfunnet.
Innenfor planen er det 28.300 eiendommer, og dette er et vesentlig areal avsatt til beboelse, og en viktig miljøfaktor i Oslo by fremover. Det er ikke bare grønne arealer man må tenke på. Bygningsmassen må forberede seg på mindre bruk av fossil energi, og tilpasse seg ny teknologi innen ren energi. Med den frysepolitikken Plan- og bygningsetaten legger opp til, vil dette planområdet bli en miljøsinke.
Høydevirkning/fjernvirkning
Det er i bestemmelsene foreslått en endring av byggehøyder. Totalhøyde skal utgå til fordel for gesimshøyde i skrått terreng. Det tas til orde for at dette vil redusere høyde-fjernvirkning av bl.a. hus med flate tak. Dette vil virke motsatt. Huset med saltak vil dominere mye mer, spesielt ved fjernvirkning.
Daniel hadde store planer for huset på Holtet – så kom byggeforbudet: – En økonomisk ruin
MDG mener det er på tide å sette foten ned: – Det er ikke i eplehagene vi løser boligkrisen
Over hundre innspill til byggeforbud i småhusområdene: – Har aldri følt meg så rettsløs
Familien på Nedre Bekkelaget reagerer på forskjellsbehandling i byggesaker: – Ikke likhet for loven
