Gå til sidens hovedinnhold

Snart 100 års forretningsdrift på Holmlia

Innsendt

Holmlias nye senter er nå ferdigbygget til glede for mange på Holmlia og omegn. Dette er den andre store oppgradering senteret har hatt siden det åpnet for snart 40 år siden. Men la oss reise litt lenger tilbake i tid for det har vært forretningsvirksomhet her i snart 100 år, noe som kanskje ikke alle kjenner til.

Fjeldlund

I 1902 ble eiendommen (191/5) «Fjeldlund» utskilt fra Holm gård og den første tømmervillaen på Holmlia ble bygget her. Antakeligvis var det slakter Hans Eriksen som fikk den oppført i begynnelsen av 1900-tallet. Det var en laftet tømmerbygning, muligens av hollandsk «domninion tømmer», det vil si tømmer fra koloniene.

2. januar 1923 kan vi lese følgende i Norsk Kunngjøringstidende: «Til Aker firmaregister. Herved anmeldes at jeg under firmanavn Hilmar Petersen agter at drive landhandleri paa Fjeldlund, pr. Ljan. Bopæl sammesteds. Kristiania den 11.januar 1923. Hilmar Petersen. Registrert i dag. Akers herredskriverembede den 18 janr. 1923. Borch.».

Han hadde da allerede hatt butikk på Rodeløkka i cirka 5 år som han la ned for å satse på Fjeldlund. Nå var kanskje Hilmar en gründer, og syntes nok det var greit at noen andre overtok som daglig leder. Han spurte så sin søster Magnhild om hun kunne stå for den daglige driften og det takket hun ja til.

Butikk i første etasje

Magnhild var nygift med Jørgen Prinsdal da de flyttet inn på Fjeldlund. I første etasje hadde de butikk hvor det var mye spennende for barna. Spesielt kunne de store sukkertøyposene friste. For pikene var det kanskje glansbildene som gjorde inntrykk. Disse kunne de kjøpe for fem øre stykket - for noen ble de kanskje kun en setning på ønskelisten.

Jernbanearbeidere sørget for økt omsetning

På 1920-tallet bodde en del svenske jernbanearbeidere, de såkalte «rallare» på gårdene og småbrukene på Holmlia. De jobbet med å legge om jernbanelinjen over Hauketo. Det skulle legges til rette for dobbeltspor, men denne ble ikke ferdig (frem til Kolbotn) før i 1936. Et stykke jernbanehistorie ble imidlertid skrevet.

Den korte 80 meter lange jernbanetunnelen litt nord for Hauketo stasjon var den første i Norge forberedt for dobbeltspor. I anleggsperioden (frem til 1925) var det nok mer omsetning i butikken på Fjeldlund, noe som kom godt med. Det var sannsynligvis en del salg av tobakk til disse svenske arbeiderne. Her var det sigarettmerker som blant annet «Longa», «Teddy», «Golden Best» og «Gentleman».

Sporene etter Fjeldlund

For ganske nøyaktig 45 år siden, senhøsten 1976, vedtok Oslo bystyre enstemmig at kommunen festet senterområdet «Fjeldlund» til OBOS. Den fine tømmervillaen Fjeldlund ble revet i forbindelse med utbyggingen av senterbebyggelsen.

I boken «Holmlia-byen blir til» kan vi lese at senterområdet het Fjeldlund i begynnelsen, men byttet navn til Holmlia senter i 1982. Holmliaveien het også Fjeldlund, men byttet også navn til Holmliaveien samme år.

I dag er det ingen spor igjen av landhandleriet til Hilmar Petersen, Magnhild og Jørgen Prinsdal. Men boligsameie som omkranser stedet der tømmervillaen engang sto heter «Fjeldlund boligsameie» og barnehagen som ligger syd for senterbebyggelsen heter også Fjeldlund.

Et nytt historisk kapittel

4. desember 1982 ble Holmlia senter offisielt åpnet og i 1984 ble det utvidelser på den andre siden av Asperudveien. Nå står det flunkende nye senteret ferdig i et nytt historisk kapittel hvor barna sannsynligvis ikke engang vet hva et glansbilde er. Men i våre mimrestunder kan det være hyggelig å tenke på gamle Fjeldlund og forestille oss de spente barna utenfor butikken. Nå er det snart hundre år siden.

Les flere saker om Holmlia her!