Gå til sidens hovedinnhold

Til minne om Helge Birkeland - sanger og kordirigent

Innsendt

En kunstner, i ordets rette forstand, er gått ut av tiden. Ingen, som i løpet av livet har fått møte ham, har gått upåvirket videre. En interpret som aldri sluttet å søke dypere, som fant skatter som få andre, som inspirerte gjennom alvor og skjemt, en ydmyk arbeider i musikkens og ordets tjeneste som alltid søkte det ekte uttrykket.

Helge Birkeland ble født i Oslo 18. august 1925. Som prestesønn fikk han sin oppvekst i Baltimore, Hamburg, Kristiansand og Skoger.

Etter eksamen artium startet han sine teologistudier. Han ble uteksaminert fra Menighetsfakultetet i 1950.

Parallelt med teologistudiene studerte han sang hos Heikki Teittinen i Helsingfors. Senere ble det også i flere perioder studier i Wien hos prof. Paul Lohmann. De var begge av stor betydning for Helges interpretasjonskunst.

I 1951 debuterte Helge med egen kirkekonsert og året etter ga han sin debut som sanger i Universitetets Aula i Oslo.

I 1952 gjennomførte han Praktikum ved Menighetsfakultetet, og han ble ordinert som sang- og musikksekretær i Norges kristelige ungdomsforbund, en ansettelse som varte i fem år.

Som «Sangerpresten» ledet han fra 1960 landsdekkende inspirasjonskurs under mottoet «Glad sang under kirkehvelv» til fremme for menighetssangen i norske kirker. Sammen med sin Kirsti la han ned et betydelig arbeid i å tolke negro spirituals. Mange vil med glede minnes hans mangeårige turnévirksomhet i regi av Folkeakademiet og senere Rikskonsertene til 80 folkehøgskoler i Norge.

Helge Birkeland hadde gjennom mange år store roller ved operahus i Danmark, Tyskland og Norge.

Fra 1971-1991 dirigerte han damekoret Bel Canto i Sandefjord.

I 1972 startet han kammerkoret Con Spirito, som han dirigerte fram til 2005.

Con Spirito mottok under Helges ledelse flere priser i nasjonale og internasjonale korkonkurranser.

Helge var hele sitt liv en skattet sangpedagog. Han var førsteamanuensis ved Østlandets musikkonservatorium fra 1987-1995. I sitt hjem på Nordstrand underviste han sangelever fra 1960 til sitt aller siste leveår.

I nær 50 år kunne publikum i alle aldre få oppleve ord- og tonekunst på høyt nivå ved huskonserter i Kirsti og Helges hjem. Her kunne man også oppleve Liederaftener hvor tyske og norske romanser ble tolket og belyst så lytterne følte de svevde ut i kveldsmørket. I en årrekke arrangerte han solistkurs om somrene hvor profesjonelle sangere og amatørsangere fra hele landet fikk undervisning. Det ble dykket ned i sentrale vokalverk hvor Helge ga opplevelser som huskes den dag i dag.

Helges største budskap har bestandig vært at man skal formidle tekst og musikk på en måte som griper tak i mennesker. Han sluttet aldri å fordype seg, sluttet aldri å søke lenger inn i verkets kjerne. Helges kunnskapstørst og formidlingsevne gjennomlyste alt han sa og alt han sang.

De varmeste tanker går til døtrene Solveig og Bodil, søster Rigmor, svigersønn, barnebarn, oldebarn og alle andre som sto Helge nær.

En betydningsfull kunstner har avsluttet sin gjerning, men hans røst vil alltid klinge for vårt indre øre - «My Lord, what a morning».

I takknemlighet: Jorunn Marie Bratlie - medspiller gjennom mange år.