21. januar i år døde Tor Johannes Wisløff, 88 år. Et langt liv var over. Han satte mange spor etter seg.
Livet hans begynte i 2. etasje i Cappelens vei 11 på Nordstrand. Etter gymnas på Nordstrand høyere skole og verneplikt på Jørstadmoen, dro han til Tyskland og ingeniørstudier i Braunschweig. Han kunne lite tysk, men etter endte studier snakket han flytende og tok fatt på yrkeslivet i Norge. Her overtok han sin fars firma, og under firmanavnet Servoteknikk ble firmaet eksperter på brannvarsling, automasjon og feilsøkingsanlegg. Servoteknikk ble raskt en stor leverandør til store installasjoner, som boreplattformer i Nordsjøen.
Ved siden av et hektisk liv som bedriftsleder, sivilingeniør og innovatør, ble han ivrig med i frivillig arbeid. Han satt flere perioder i kommunestyret i Oppegård kommune, var med på å vedta store boligbyggeprosjekter og la til rette for at store internasjonale bedrifter skulle legge sine hovedkontorer til kommunen. Kommunestyret tok mye av Tors tid.
I 4. Kolbotn KFUM speidergruppe, som han startet sammen med sin kone Gunn-Bjørg, la han også ned mye tid. Og det var ikke nok med speiderleire og kurs, for 4. Kolbotn KFUM hadde også sin egen speiderbuss. Tor, troppslederen, tok førerkort for buss i godt voksen alder. Han var også engasjert i den lokale menigheten i menighetsråd og i byggekomiteen for Sofiemyr kirke.
Etter at Tor solgte firmaet og gikk av med pensjon, kjørte han noen år rutebuss for Ruter. Den tidligere bedriftseieren og disponenten med internasjonale verv i bransjen stortrivdes med å kunne frakte pendlere på 79-bussen.
I Søndre Aker historielag (SAH), der han var styreleder i åtte år, fra 2005 til 2013, var han en bauta. Det var en svært aktiv tid for historielaget. Tor sto i spissen for nyskapende virksomhet. Særlig utviklet han historielagets billedbase ved å sørge for å skanne bilder og lagre dem elektronisk i SAHs digitale billedbase.
Men Tor gjorde så mye mer. Han ledet laget i en tid hvor lokalhistorie fikk et oppsving i offentligheten, i en tid hvor forståelsen for hvor viktig lokalhistorisk formidling er for å gi lokalbefolkningen en sterkere lokal identitet og tilknytning til hjemstedet.
I 2004 møtte han lederen av historielaget, Karl Raaholt, på Sæter, helt tilfeldig. De mintes speiderdagene og skoletiden på gymnaset. Raaholt vervet ham fluksens, Tor møtte opp på neste medlemsmøte. Neste gang, på årsmøtet, ble han valgt til formann. Han kunne ikke mer om Nordstrands historie enn det han selv hadde opplevd, skriver han.
Under bydelsdagene i perioden 2015–2018 stilte Tor på de lokale skolene for å fortelle elevene om hvordan det var å være «Skolegutt i krigstid». I 2013 var han redaktør for SAH-årboka, «Eventyrskog og villastrøk», om historier knyttet til Nordstrand.
Tor var guide på rusleturer og bidro ofte med artikler til årsberetningen og årbøkene. Han skrev lett og medrivende. I artikkelen «Lambertseterskogen — det tapte eldorado», fikk leserne vite mye nytt. Slike minner er viktige å ta vare på. På flere av medlemsmøtene var det Tor som stilte opp med sine lune og innholdsrike kåserier.
Hvem dro lasset da SAH utviklet samarbeidet med Deichman på Lambertseter? Det gjorde Tor. Her fikk laget mange meter bokhyller til sin unike boksamling. I 2008, mens han var leder, fikk historielaget Bydelsprisen for sin virksomhet. Medlemstallet fortsatte å synke, også i hans ledertid, men bare langsomt.
Hans kone Gunn-Bjørg og hans tre sønner kan knapt huske at Tor noensinne var i dårlig humør. Han var blid og smilte helt til det siste. Mange vil huske ham for ironiske, men velmente spark, for hans underholdningsinnslag på kommunestyrets julefest eller menighetens arrangementer, og for hans raushet.
Vi husker Tor som et mildt og vennlig menneske med en innsikt og varme som bygde tillit.
På vegne av mange, Ivar Sekne