Gå til sidens hovedinnhold

Tremassakren i Langbølgen: Nok nå!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Byråd Lan Marie Berg vil spare lønnetrærne i Langbølgen. Bra! Det skulle bare mangle. Lokalbefolkningens iherdige og faglig godt gjennomførte kamp for disse trærne, er kronet med seier. Bymiljøetaten vil bygge sykkelsti i søndre del av Langbølgen uten å felle lønnetre-alleen.

Men Lan Marie Berg hadde ikke den samme omsorgen for trærne i Langbølgens nordre del.

Den politiske behandlingen av denne strekningen er et kroneksempel på hvordan byrådet, ved hjelp av en fagsterk og mektig etat, Bymiljøetaten, kan overkjøre lokalbefolkningen med ordrike dokumenter som krever årvåkenhet for å kunne trenge igjennom velformulerte begrunnelser. Selv BU-medlemmer ser ut til å ha blitt hengende etter i saksbehandlingen her.

Hvordan kunne dette skje?

I 2012 var saken oppe første gang i Nordstrand bydelsutvalg (BU). Et viktig saksdokument fra Bymiljøetaten var beskrivelsen av traseene og valgene etaten gjorde. Den lå til grunn for BUs saksbehandling. Asplan Viak var engasjert som planmessig tilrettelegger. De skjønte nok at det ikke ville være populært å signalisere at 22 trær i Langbølgen måtte felles for å få sykkeltraseen på plass. Derfor ble dette kommunisert ganske tvetydig under punktet «Landskap»:

«Planforslaget innebærer at tjuetalls trær må felles; de fleste bjørker, men også lønn og gran. Det tas sikte på å spare store enkelttrær som vurderes som verdifulle for landskapsbildet og som står nær veien. Det vil i den forbindelse bli satt inn særlige tiltak for å skjerme trærne i anleggsperioden.»

Som vi ser: Pillen er sukret med en vag formulering om å «spare store enkelttrær» og «særlige tiltak for å skjerme trærne». Det kan ha vært et halmstrå som skeptiske lokalpolitikere klamret seg til. Uansett ville det være lite sannsynlig å spare trærne hvis planforslaget skulle følges.

Det 20 år gamle bystyrevedtaket om å jobbe mot et mål om et sammenhengende hovedsykkelveinett i Oslo var bakteppet for at byrådet, med Stian Berger Røsland og hans byråd Ola Elvestuen i spissen, i 2012 fremmet forslag om sykkelvei i Langbølgen, et forslag som ble utredet og konkretisert i Bymiljøetaten.

Om initiativet til å anlegge sykkelsti i Langbølgen først kom fra etaten eller byråden er ikke så viktig, men det forteller om hvor mye makt sentrale politikere og byråkratier kan ha, fordi nesten ingen i lokalmiljøet har krefter og ressurser til å utøve motmakt gjennom alternative utredninger. Derfor ble det enveiskjøring i denne saken, bokstavelig talt.

I november 2013 fikk BU saken opp på nytt. Nå var Guri Mellbye samferdselsbyråd og helt klart ansvarlig for å drive saken videre. Nå oppdaget BU-medlemmene at sykkelvei fra Langbølgen ved Nordstrandsveien til Mikrobølgen ikke var en veldig god idé, fordi høydeforskjellen i traseen var for stor. Derfor foreslo de en annen trasé: Oberst Rodes vei fra Nordstrandsveien til Freidigveien, opp Mikrobølgen og nordover derfra i Langbølgen til Cecilie Thoresens vei. Det angrer de nok på nå, men dette vedtok de enstemmig. Hvor mange av BU-medlemmene kan med hånden på hjertet si at de skjønte at trærne i denne delen av Langbølgen var dødsdømt?

I 2014 samlet lokale aksjonister inn 300 underskrifter mot disse konkrete truslene. Men det hjalp ikke. Ingen i byrådet våknet, ingen lokalpolitikere fulgte opp.

I valgkampen i 2015 skrøt gruppeleder i Høyre, Eirik Lae Solberg, av Lan Marie Bergs engasjement for sykkelstiprosjekter og sa at MDG kom til dekket bord. Dette året bekreftet det Høyre-ledede byrådet at sykkelstien ville bli bygd.

Lokaldemokratiet er skjørt. Det krever ressurser og engasjement. BU fikk uttale seg, men medlemmene overskuet ikke konsekvensene eller tenkte grundig nok igjennom behovet for å ha en egen sykkeltrasé i Langbølgen. Det sto jo så sterke krefter bak, selveste Kommunen.

Først nå ser de hva de har vært med på. Bare Rødt har gått fri. De kom ikke inn i BU før i 2019, og da var det for sent å sette på bremsene. Mange vil si at Lan Marie Berg bare gjorde det hun måtte, hun fulgte opp et vedtak fra det borgerlige byrådet i 2014, gjentatt i 2015. Hun gjør nå mer enn sin plikt. Hun kjemper entusiastisk for flere sykkelveier. MDG er jo selve «sykkelpartiet». Her er det bare for henne å holde farten oppe, vel vitende om forestående flatehogst.

Jeg trodde anleggsteknikken var kommet så langt i dag at man kunne anlegge sykkelstier så smidig at det å felle friske trær av hensyn til anleggsmaskinene var gått ut på dato. Nå dundrer et prosjekt gjennom Langbølgen på en måte som river opp naturen og etterlater en vei vi neppe vil kjenne igjen. Og trær som aldri kommer tilbake. De trærne som plantes nå i etterkant trenger 40-50-60 år for å vokse opp til gamle høyder.

Slaget er over. Miljøet tapte. Hvem vant? Hvem ville ha savnet en sykkelsti i Langbølgen? Som vil koste over 120 millioner kroner?