Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De siste ukene har både SV og Frp markert seg i Nordstrand Blad med meninger om maksprisen på hvor mye man skal bruke på barnehagebarns mat hver måned. Å gi barn mulighet til å spise sunn og bærekraftig mat i barnehagene er et gode og Matvalget støtter at temaet løftes, men vi vil oppfordre partiene både i posisjon og opposisjon til å heve blikket over en debatt som følger de kjente ideologiske skillelinjene.
Matvalget er en ikke-kommersiell veiledningstjeneste for storkjøkken som ønsker å legge om til mer bærekraftig matservering. Vi hjelper kjøkken for alle livets faser, enten det er barnehager, skoler, jobbkantiner eller kjøkken for eldreomsorgen, med å endre måltidstilbudet i en retning som er bedre både for kloden og de som spiser. Vi har konkret erfaringer med å veilede kommunale barnehager i flere bydeler i Oslo, deriblant St. Hanshaugen, Østensjø og Søndre Nordstrand, og vet godt hvor skoen trykker.
La oss begynne ta det økonomiske først: Det er fullt mulig å servere sunne og bærekraftige måltider i barnehager til en rimelig kostpris. Gjennom vår veiledninger har barnehager servert fire måltider i uka hvor maten er laget fra bunnen av, bestående av grønnsaker, grove kornvarer og fisk, og hvor 50 prosent av råvarene er økologiske. I tillegg har barnehagene redusert matsvinnet betydelig. Alt dette har de fått til på gjeldende kostøre. Det vil si 180 kroner per barn i måneden eller 8 kroner per måltid.
Oslo kommune har et av landets laveste kostpriser og det er ikke unaturlig å diskutere om prisen bør justeres, spesielt gitt en generell prisøkning på mat, men det er altså mulig å servere mat som er næringsrik, som metter og som tilfredsstiller flere miljøparametere innenfor rammene i dag. Samtidig vet vi at en høyere kostpris gir ikke automatisk bedre mat- og måltidskvalitet.
Det er i dag større hinder for å servere sunne og bærekraftige måltider til barnehagebarna enn prisingen og vi vil fremheve tre av dem:
1. Det trengs en overordnet og samordnet mat- og måltidspolitikk for barnehager på kommunalt nivå, bydelsnivå og i den enkelte barnehage som favner og forener bærekraft og folkehelse. Denne må følges opp med en konkret plan for mattilbudet i hver enkelt barnehage. Dette tok Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet opp i sin rapport «Barnehagemat: Næring til liv, lek og læring» allerede i 2018.
2. Vi må omdefinere matlaging fra noe som stjeler tid fra kjerneoppgaver til de ansatte til å nettopp være en av kjerneoppgavene og det må settes av tid til det. Mat er et like grunnleggende behov som søvn, trygge og faste rutiner og omsorg. Mat og måltider må anerkjennes som en viktig del av den omsorgen og tryggheten for barn som tilbringer en hel voksen arbeidsdag i barnehagen trenger og fortjener.. Mat er dessuten ikke bare et basisbehov, men også en pedagogisk arena og en kilde til livsmestring. Barna utvider smakshorisonten og lærer å sette maten de spiser inn i en sammenheng, enten det er hvor maten kommer, sammenhenger mellom mat, kropp og helse, eller kulturene maten kommer fra – for å nevne noe.
3. Vi trenger å styrke vilkårene for å lage mat som er både sunn og miljøvennlig. Dette betyr på den ene siden en kompetanseheving hos ansatte i barnehager og tilgang på ernærings- og matfaglig støtte, og tilgang til ordentlig matlagingsutstyr og fasiliteter til å lage mat på den andre. Det er en vesentlig forskjell mellom å lage mat i barnehage og mat til eget barn. Barnehagemat produseres i større volum og med flere eksterne krav enn måltidene hjemme og det legger noen føringer på hva man lager. Samtidig behøver maten ikke å være komplisert. I vår veiledning er vi opptatt av å vise at sunn og bærekraftig mat gjerne kan være enkel, men den må lages fra bunnen av og av ordentlige råvarer. Stikk i strid med hva mange forventer er det dyrere å ha et dårlig tilbud med bare kjøpebrød og tubeost enn ved å bake brød og lage most pålegg selv.
Vi vet godt at ansatte i barnehager har mye de skal rekke i løpet av en dag og at barnehager møter mange krav og forventninger knyttet til blant annet matlagingen. Matvalget har gode erfaringer fra barnehagene vi har veiledet, men vi ønsker ikke å fornekte spagaten mange barnehager opplever at de står i.
Det er krevende å gi barn et godt mattilbud. Samtidig er det en enorm fallitterklæring å ikke forsøke å sikre barn som vokser næringsrik mat, gode matvaner og en kilde til glede og livsmestring. Vil politikerne i Oslo gripe tak i de tre punktene over er vi godt på vei.
God mat i barnehagen til alle er god borgerlig politikk
Ja, til sunn og rimelig mat i barnehagen
Småbarnsmor Madeleine (32) vil fjerne dårlig mat fra barnehagene - har samlet inn 301 underskrifter
Høyre-politiker Mehmet støtter småbarnsmor Madeleine – vil bytte ut tubeost og kneip i barnehagene
