Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger en enklere overgang fra elev til lærling på yrkesfagene.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fagarbeiderne er våre nye rockestjerner! Yrkesfagopplæringen må derfor få rockestjernestatus.
Dette betyr ikke at lærlingene skal gå ut fra yrkesskolen med en raider med krav om kun brune M&M’s, men at vi må begynne å se på hvordan man lettere skal kunne gå fra den teoretiske opplæringen på yrkesskolene og ut i praksistiden hos en lærlingebedrift.

Arbeiderpartiet ønsker et solid løft for yrkesfagene. Vi vil innføre en læreplassgaranti som sikrer at alle elever som er kvalifisert, får læreplass. Dette skal se gjennom et forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommunen og arbeidslivet. Vi lover å bevilge minst én milliard til yrkesfag i stortingsperioden 2021-2025. Det vil sikre bedre kvalitet i opplæringa, et tettere samarbeid med arbeidslivet og læreplass til de som er kvalifisert for det.

Derfor foreslår Bøler Arbeiderpartilag nå en endring av dagens ordning når det gjelder søknad på og tildeling av lærlingeplasser.

Det er en bred enighet om at Norge har et økende behov for fagarbeidere og det er et uttalt mål for Arbeiderpartiet at flere skal søke yrkesfag, og til tros for at søkningen til yrkesfag har økt noe, holder ikke utdanningen av fagarbeidere tritt med det økende behovet.

Noe av grunnen til dette er at det alt for ofte er en uryddig og tilfeldig overgang fra videregående skole og til lærlingplass.
Alle har krav på videregående opplæring i Norge, men den siste biten av yrkesfagopplæringa, nemlig det å bli lærling, må elevene ta ansvar for sjøl.
Skolene har ikke noe ansvar for å skaffe elevene læreplasser, selve søknadssystemet er komplisert og det skaper store forskjeller mellom elevene. Det må vi gjøre noe med.

Med tanke på det store og økende behovet for fagarbeidere er det både et paradoks og et problem at altfor mange yrkesfagelever sliter med å skaffe seg lærlingeplass. I den andre enden melder Byggenæringens Landsforening om at de sliter med å få tak i nok lærlinger, særlig i de mindre fagene som ventilasjon, blikkenslagere, anleggsgartnere og takentreprenører.
Dette bærer bud om at det blant annet er nødvendig å se på søknadsprosessen rundt det å få lærlingplass.

I dag er noen lærlingebedrifter i Oslo registrert på oslofag.no gjennom de ulike opplæringskontorene for yrkesfag, men nettsiden er dessverre ikke oppdatert.
En del bedrifter annonserer sine lærlingplasser på egne nettsider og med forskjellige frister. Dette gjør det vanskelig for både 17-åringer og deres foreldre å orientere seg i utvalget av mulige lærlingebedrifter og deres søknadsprosesser når ingenting er standardisert.

Muligheten til å få lærlingeplass blir ganske tilfeldig og altfor mye blir basert på kontakter og nettverk.
I tillegg er det vanlig praksis at bedrifter tar direkte kontakt med lærere og ber dem anbefale aktuelle lærlingekandidater. Det er selvfølgelig forståelig at bedriftene ønsker best mulig kandidater, men vi mener at lærlingebedrifter må være med å ta et betydelig ansvar for at alle lærlinger ledes frem til fagbrev.
Alle lærlinger har mulighet til å laste opp sine karakterer i en felles database, vigo.no, som bedriftene kan søke i, men det hjelper ikke stort da det er helt frivillig for bedriftene å forholde seg til denne databasen. Alle lærlingeplasser burde også obligatorisk utlyses her. Dagens system er med på å holde forskjellene ved like snarere enn utligne dem.

Dagens ordning for tildeling av lærlingeplasser må gjennomgås, gjerne i samarbeid med representanter fra opplæringskontorene, med et erklært mål om at alle lærlingebedrifter skal benytte seg av én felles søknadsportal., tilsvarende samordna opptak.
Alle lærlingeplasser skal dessuten registreres på ett sted. Det vil være naturlig å se på om eksisterende database vigo.no kan brukes
Lik mulighet for alle til å få lærlingeplass må være målet.