Gi tid - det kan redde dagen, og kanskje livet, til noen

Andrea Johanna Bratt Mæhlum (36) fra Bekkelaget og Anna Uvizjeva (29) møttes over en kopp kaffe på Åpent bakeri på Holtet for å markere verdensdagen for psykisk helse.

Andrea Johanna Bratt Mæhlum (36) fra Bekkelaget og Anna Uvizjeva (29) møttes over en kopp kaffe på Åpent bakeri på Holtet for å markere verdensdagen for psykisk helse. Foto:

Av

Verdensdagen for psykisk helse var 10. oktober. Årets tema er å gi tid.

DEL

KronikkDet høres så enkelt ut. Man skulle tro at alle har tid. Tid er verdifullt, men dersom man setter av tid til å gi hverandre mer oppmerksomhet og tilstedeværelse, kan det for noen mennesker avgjøre dagen og kanskje livet.

Dette er en historie om to jenter som tilfeldigvis møtte hverandre hjemme hos statsminister Erna Solberg i forbindelse med markering av verdensdagen for forebygging av selvmord 10. september i år.

Jurist Andrea Johanna Bratt Mæhlum (36) fra Bekkelaget, for mange kjent gjennom bloggen Nordstrandfruen, skrev på vegne av Adopsjonsforum en tekst til Erna Solberg om viktigheten av å bekjempe rasisme og at adoptivfamilier må få nødvendig og best mulig oppfølging. Det er bakgrunnen for at hun var hos statsministeren denne dagen.

Anna Uvizjeva (29) var invitert av en annen grunn - hun har et svært nært personlig forhold til temaet selvmord.

Sammen har Andrea og Anna skrevet en tekst om bakgrunnen for hvorfor de skal møte hverandre for en kopp kaffe for å markere verdensdagen for psykisk helse.

Anna: - Jeg var usikker på om jeg skulle slutte å kjempe, håpe at livet etter døden var bedre. For det var så vondt å ha smerter, vondt å ikke vite, vondt å være ensom, for hvordan håndterer man alvorlig kronisk sykdom? Det var for mye, det var tungt, det var sårt, og vanskelig å bære alene.

Jeg hadde ingen forventninger før møtet til Erna Solberg. Det eneste jeg visste var at vi skulle møte opp for å delta på et program som omhandlet selvmord. Jeg rakk ikke å tenke mer, før jeg plutselig var i rommet. Det å skulle mingle i et rom hvor det finnes pårørende etter selvmord er både vondt og vanskelig. Jeg var redd for å si eller gjøre noe feil.

Mine første ord var antageligvis nervøse. Jeg synes det er vanskelig å snakke om, fortsatt. Det føles som det er flere år siden, det er det ikke. Det er knapt to år siden, to år er liten tid, og det kjente jeg på i det rommet. Ble både varm og kvalm. Men det å møte mennesker som forsto meg og hørte på meg, utgjorde en forskjell den dagen. De hadde tid til å lytte, og jeg hadde tid til å lytte til dem, jeg ga dem min tid og det betyr mye å gi av sin tid. Jeg var en av disse. Som ble rammet av et mørke så mørkt at det er umulig å beskrive. Det å ikke ville leve lenger er uendelig vondt. Men det å bli rammet av alvorlig kronisk sykdom er også vondt. Det gjør vondt, du gråter masse, tørker tårer og mellom alt det der, så åpner du deg, sakte, men sikkert. Du føler deg liten, alene og du er redd. Redd for deg selv, redd for de rundt deg, vil de klare seg hvis du blir borte, og du er redd for å gjennomføre det.

Det fineste med den dagen, var blant annet møte med en av jentene jeg traff ved den lille runde bordet. Jenta som jeg tok kontakt med etterpå. Det var hun jeg sendte en melding på Facebook etterpå. Det er hun jeg skal møte til en kaffekopp. Jeg gleder meg til å møte henne igjen, det er jo det sånne dager handler om også - å knytte nye bånd og bekjentskaper. Det å ha tid til hverandre, for igjen, hva er tid og hva er tid for deg? Tid kan være tre sekunder, fem minutter eller en halvtime. Men tid kan også være det fineste du gir et annet menneske.

Andrea Johanna: - Jeg går spent opp trappen til statsministerboligen. Jeg er der som representant for Adopsjonsforum. Det er fortsatt litt uvirkelig for meg at jeg er en av de få som har blitt invitert hjem til Erna Solberg for å markere verdensdagen for forebygging av selvmord. Jeg og mange andre har satt av TID akkurat denne dagen, for å samles og prate om forebygging av selvmord. Jeg kjenner ingen i rommet, så jeg holder litt ekstra godt på vesken og retter meg opp i ryggen og går med bestemte skritt mot et bord der kaffe og kake er. Deretter finner jeg meg et lite rundt bord midt i rommet. Det første jeg legger merke til er at jeg befinner meg i et ærverdig og stort rom med mye historikk i veggene. Rundt meg er et mange kjente politikere som jeg kun har sett på TV, det er flere kameraer som filmer og mange er opptatt av å hilse på hverandre.

Jeg strekker ut en hånd mot en jente, som jeg tipper er litt yngre enn meg selv. Det er noe med hennes kroppsspråk og væremåte som gjør at jeg blir nysgjerrig på hvem denne jenta er. Hva er bakgrunnen for at hun også er invitert hjem til Erna Solberg? Hun sier navnet sitt høyt og tydelig. Men da jeg stiller spørsmålet om hvilken tilknytning hun har til temaet, selvmord, blir hun litt usikker. Hun svarer deretter at hun selv har hatt dårlig psykisk helse, som medførte at hun en dag ikke orket mer.

Det blir stille. Jeg klarer ikke å respondere. Jeg føler at jeg må bryte stillheten og uten å tenke meg om svarer jeg noe som "oi, det var trist å høre, men takk for at du er så åpen". Etter at hun fortalte det, så jeg ikke lenger jenta med den usikre holdningen. Jenta som stod foran meg så jeg på med stor beundring og respekt. Beundring fordi hun var så åpent og respekt fordi hun var sterk som turte å være ærlig om sin historie.
Det gjorde noe med meg, etter at jeg traff henne hjemme hos Erna Solberg. Vi utvekslet ikke noe telefonnummer eller facebookkontakt. Men jeg fikk henne ikke ut av tankene mine.

På kvelden piper det på mobilen. Det er jenta jeg møtte hos Erna Solberg.

Verdensdagen for psykisk helse er en viktig dag. Alle har sin egen psykiske helse, og vi kan alle bidra til at mennesker rundt oss får en bedre psykisk helse. Denne dagen bidrar til å sette fokus og mer åpenhet rundt dette temaet. Mer åpenhet om psykisk helse kan bidra til et mer inkluderende nærmiljø og skolemiljø. Vi oppfordrer alle til å gi tid til å se hverandre, gi tid til å prate med hverandre og gi tid til å bry deg om andre.

En kaffekopp sammen, for å markere verdensdagen for psykisk helse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags